📖 Leksikon

Ordliste om forliksrådet

Slå opp og forstå sentrale begreper om forliksrådet og sivile tvister – fra forliksklage og tilsvar til tvangsgrunnlag og rettskraft, fra A til Å.

Ordlisten forklarer 49 sentrale begreper om forliksrådet, forliksklage og sivil tvisteløsning på en enkel måte. Klikk på et begrep for en fyldigere forklaring.

A

Anke: Anke er å bringe en avgjørelse inn for en høyere rettsinstans. For forliksrådets dommer skjer overprøvingen ved at det reises søksmål (stevning) for tingretten, og fristen er én måned fra dommen ble forkynt. Oversittes fristen, blir dommen rettskraftig. Les mer om søksmål til tingretten.

B

Betalingsanmerkning: Betalingsanmerkning er en registrering av mislighold hos kredittopplysningsforetakene som gjør det vanskelig å få lån, kreditt og en del abonnementer. For privatpersoner kan anmerkning normalt tidligst registreres 30 dager etter at rettslig skritt er tatt – for eksempel forliksklage eller utleggsbegjæring – ikke av selve inkassovarselet. Anmerkningen skal slettes når kravet er gjort opp. Se betalingsanmerkning.
Betalingsoppfordring: Betalingsoppfordring er kravbrevet som sendes når saken er gått til inkasso, jf. inkassoloven § 10. Skyldneren skal få minst 14 dagers frist og beskjed om hva som skjer ved fortsatt mislighold. Er oppfordringen eldre enn seks måneder, må en ny sendes før rettslige skritt. Gebyret ved egeninkasso er 113 kroner per 2026. Les mer om betalingsoppfordring.

D

Dom: Dom er forliksrådets avgjørelse av selve tvisten når mekling ikke fører fram. Forliksrådet kan blant annet dømme i saker om formuesverdier under 200 000 kroner når én av partene ber om det. Dommen kan bringes inn for tingretten innen én måned; skjer ikke det, blir den rettskraftig og kan tvangsfullbyrdes. Se dom i forliksrådet.

F

Foreldelse: Foreldelse betyr at et krav ikke lenger kan kreves inn fordi det har blitt for gammelt. Hovedregelen etter foreldelsesloven er tre år; for gjeldsbrev og pengelån gjelder ti år. Foreldelsen avbrytes blant annet ved forliksklage – ofte selve grunnen til at klage sendes. Les mer om foreldelse av gjeld.
Forkynning: Forkynning er den formaliserte måten et rettslig dokument gjøres kjent for mottakeren på, med dokumentasjon for at det faktisk har skjedd. Både forliksklagen og dommen skal forkynnes. Tidspunktet er avgjørende, fordi frister – som tilsvarsfristen på normalt to uker og søksmålsfristen på én måned – regnes fra forkynnelsen.
Forlik: Forlik vil si at partene selv blir enige om en løsning på tvisten, for eksempel at et beløp betales i avdrag. Blir partene enige under behandlingen i forliksrådet, føres avtalen inn i rettsboken som et rettsforlik, og da binder den begge parter på samme måte som en dom.
Forliksklage: Forliksklagen er dokumentet som setter i gang en sak for forliksrådet. Den sendes av parten som mener å ha et krav, og må opplyse hvem partene er, hvilket resultat klageren krever (påstanden) og de faktiske forholdene kravet hviler på. Gebyret er 1,54 rettsgebyr, som utgjør 2 071 kroner per 2026. Se slik sender du forliksklage.
Forliksrådet: Forliksrådet er den laveste domstolen i det norske rettssystemet. Hver kommune skal ha et forliksråd, og det består av tre lekdommere som kommunestyret velger. Hovedoppgaven er å mekle mellom parter i sivile tvister, men rådet kan også avsi dom i mange saker. Reglene står i tvisteloven kapittel 6. Les mer under hva er forliksrådet.
Fraværsdom: Fraværsdom er en dom som avsies når den innklagede verken leverer tilsvar eller møter opp. Forliksrådet bygger da normalt på klagerens fremstilling av saken. Tidligere ble dette kalt uteblivelsesdom. Den som har fått fraværsdom mot seg, kan på visse vilkår begjære oppfriskning og få saken behandlet på nytt. Se fraværsdom.

G

Gjeldsordning: Gjeldsordning er løsningen gjeldsordningsloven tilbyr personer som er varig ute av stand til å betjene gjelden sin. Søknaden går via namsmannen. I gjeldsordningsperioden lever skyldneren på et nøkternt nivå og betaler det som er mulig; når perioden er over, slettes som regel restgjelden. Les mer om gjeldsordning og hjelp ved gjeldsproblemer.
Grunnlag: Grunnlag er den faktiske begrunnelsen for kravet: hvorfor klageren mener å ha penger eller noe annet til gode. Det kan være en ubetalt faktura, en misligholdt avtale eller en skade. Tvisteloven krever en kort og konsentrert beskrivelse av grunnlaget i forliksklagen, sammen med en angivelse av bevisene som vil bli lagt fram.

I

Inkasso: Inkasso er inndriving av forfalte pengekrav, enten ved at kreditor gjør det selv (egeninkasso) eller gjennom et inkassoforetak med bevilling (fremmedinkasso). Inkassoloven krever at inndrivingen følger god inkassoskikk, og omtvistede krav skal ikke inkassobehandles – de må avklares rettslig, i praksis ofte i forliksrådet. Les mer om inkasso.
Inkassosalær: Inkassosalær er godtgjørelsen et inkassoforetak kan kreve av skyldneren ved fremmedinkasso, beregnet etter satsene i inkassoforskriften. Salæret trer i stedet for purregebyr og gebyr for inkassovarsel – de kan ikke kreves i tillegg. Bestrides kravet med en saklig innsigelse, skal inkassopågangen stanses til tvisten er avklart. Les mer om inkassosalær og omkostninger.
Inkassovarsel: Inkassovarsel er varselet kreditor etter inkassoloven § 9 må sende før et krav kan gå til inkasso. Varselet skal gi minst 14 dagers betalingsfrist og kan tidligst sendes 14 dager etter forfall. En purring er derimot frivillig. Gebyret for inkassovarsel er 38 kroner per 2026. Se inkassovarsel og betalingsoppfordring.
Innklaget: Innklaget er den som forliksklagen retter seg mot – altså parten som ifølge klageren skylder penger eller noe annet. Begrepet svarer til saksøkt i tingretten, og den innklagede omtales også som klagemotpart. Etter at klagen er forkynt, løper en frist på normalt to uker for å levere tilsvar.
Innstilling: Innstilling betyr at forliksrådet avslutter behandlingen uten dom, typisk fordi saken er for omfattende eller uegnet til å avgjøres der. Tvisten er da ikke løst, men klageren kan ta den videre til tingretten med stevning. Ny forliksrådsbehandling av samme krav krever som hovedregel at det har gått ett år. Les mer om innstilling av saken.

K

Klager: Klager (eller klageren) er betegnelsen på den som starter saken ved å levere en forliksklage til forliksrådet. Rollen svarer til saksøkeren i en ordinær sak for tingretten. Klageren betaler gebyret for behandlingen og har ansvaret for å beskrive kravet og grunnlaget tydelig nok til at motparten og forliksrådet forstår hva saken gjelder.
Kombinert begjæring: Kombinert begjæring vil si at kreditor fremmer utleggsbegjæring og forliksklage under ett, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7. Saken starter hos namsmannen som utleggssak; bestrider skyldneren kravet i tide, går den til forliksrådet dersom kreditor har bedt om det – ellers heves den. Gebyret er 0,69 rettsgebyr (928 kroner per 2026), med tillegg ved forliksrådsbehandling. Se kombinert forliksklage og utleggsbegjæring.
Konfliktrådet: Konfliktrådet er en statlig tjeneste som mekler i konflikter og etter lovbrudd, med en nøytral mekler og frivillig deltakelse. Det er ikke en domstol og kan ikke avsi dom – og må ikke forveksles med forliksrådet. Se forliksrådet eller konfliktrådet, eller besøk Konfliktrådet.com.
Kredittsperre: Kredittsperre er en frivillig sperre du kan legge på deg selv hos kredittopplysningsforetakene, slik at det ikke utleveres kredittopplysninger om deg. Sperren beskytter mot ID-tyveri og mot å ta opp ny gjeld i en presset situasjon, og du kan når som helst oppheve den igjen. Les mer om kredittsperre.

L

Lekdommer: Lekdommer betyr en dommer uten krav om juridisk utdanning. Forliksrådets tre medlemmer er lekdommere som kommunestyret velger for fire år av gangen, med varamedlemmer. Ordningen bygger på tanken om at folk skal kunne få avgjort enkle sivile saker av likemenn. Les mer om lekdommere og hvordan medlemmene velges.
Livsoppholdssatser: Livsoppholdssatser er beløpene skyldneren alltid skal beholde til mat, klær og andre nødvendige utgifter når det tas utleggstrekk eller etableres gjeldsordning. I tillegg skal rimelige boutgifter dekkes. Med «ett trekk»-reglene fra 2026 står prinsippet sentralt: trekkene samordnes, og det kan aldri trekkes mer enn at livsopphold og bolig er sikret. Se utleggstrekk.

M

Megling: Megling er forliksrådets viktigste verktøy: rådet skal først prøve å få partene til å enes om en løsning begge kan akseptere. Lykkes det, avsluttes saken med et forlik som kan føres inn i rettsboken. Først når meklingen ikke fører fram, blir det aktuelt med dom eller innstilling. Les mer om forliksrådet som meklingsinstitusjon.
Motkrav: Motkrav er et krav den innklagede på sin side mener å ha mot klageren – for eksempel et prisavslag som svar på et fakturakrav. Motkravet kan settes fram i tilsvaret og behandles i samme sak når lovens vilkår er oppfylt, slik at begge kravene avgjøres samlet. Les mer om motkrav i forliksrådet.
Møtefullmektig: Møtefullmektig er en person i det faste utvalget hvert forliksråd skal ha, som en part kan engasjere til å møte for seg. Ordningen er praktisk for parter som bor langt unna, eller for firmaer uten egne folk i kommunen. Møtefullmektigen opptrer som prosessfullmektig, men gir ikke juridisk rådgivning slik en advokat gjør. Se fullmektig i møtet.

N

Namsfogd: Namsfogden er politiets namsmyndighet i et politidistrikt og utfører utleggsforretninger og annen tvangsfullbyrdelse. Namsfogden har i tillegg en annen viktig rolle: kontoret er sekretariat for forliksrådene i distriktet. Det er dit forliksklagene sendes, og derfra saksbehandlingen administreres. Norge har tolv politidistrikter.
Namsmannen: Namsmannen er myndigheten som gjennomfører tvangsfullbyrdelse av krav, blant annet ved å ta utleggspant i eiendeler eller beslutte trekk i lønn og ytelser. Funksjonen ligger hos politiet, og i byene kalles namsmannen gjerne namsfogd. Les mer om namsmannen og namsfogden.

O

Oppfriskning: Oppfriskning er rettsmiddelet mot en fraværsdom: en begjæring om at dommen oppheves og saken tas opp til behandling igjen. Hovedvilkåret er at parten hadde gyldig grunn til fraværet, og begjæringen må settes fram innen fristen. Les mer om oppfriskning av fraværsdom.

P

Partsevne: Partsevne er den rettslige evnen til å stå som part i en sak – både til å reise sak og til å bli saksøkt. Myndige privatpersoner har partsevne, og det samme har selskaper, foreninger, stat og kommune. Les mer om partsevne, prosessdyktighet og fullmakt.
Prosessfullmektig: Prosessfullmektig er den som fører saken på vegne av en part. Advokat er ikke nødvendig i forliksrådet; etter tvisteloven § 6-7 kan blant andre jurister, personer med inkassobevilling, ektefelle eller nær familie, ansatte i virksomheten saken gjelder og kommunens faste møtefullmektiger brukes. Parter uten personlig møteplikt kan la prosessfullmektigen møte for seg. Se advokat og fullmektig i møtet.
Påstand: Påstand er den konkrete konklusjonen en part ber forliksrådet lande på, for eksempel «innklagede dømmes til å betale 25 000 kroner med tillegg av forsinkelsesrente og sakskostnader». Forliksklagen må inneholde en tydelig påstand, slik at både forliksrådet og motparten vet nøyaktig hva saken gjelder. Les mer om påstand og grunnlag.

R

Rettsforlik: Rettsforlik er et forlik som inngås for forliksrådet eller en annen domstol og føres inn i rettsboken. Det har i hovedsak samme virkninger som en rettskraftig dom: saken er endelig avgjort, og forliket er tvangsgrunnlag dersom motparten ikke gjør opp frivillig. Les mer om rettsforlik i forliksrådet.
Rettsgebyr: Rettsgebyret (forkortet R) er grunnsatsen som gebyrer i domstolene og hos namsmannen beregnes ut fra, fastsatt i rettsgebyrloven. Per 2026 er ett rettsgebyr 1 345 kroner. En sak i forliksrådet koster 1,54 R, altså 2 071 kroner. Satsen justeres normalt hvert år. Les mer om rettsgebyret.
Rettskraft: Rettskraft innebærer at en avgjørelse er endelig: den kan ikke lenger angripes med ordinære rettsmidler, og samme krav kan ikke prøves på nytt mellom partene. En dom fra forliksrådet får rettskraft når fristen på én måned for å bringe saken inn for tingretten har løpt ut uten søksmål. Les mer om rettskraft.

S

Sakskostnader: Sakskostnader er det saken har kostet en part, for eksempel gebyr og utgifter til rettshjelp. I forliksrådet er kostnadsansvaret bevisst holdt lavt: den som vinner, kan i hovedsak kreve dekket gebyret og rettshjelp inntil fire rettsgebyr, i tillegg til enkelte utgifter. Se sakskostnader i forliksrådet.
Skriftstykke: Skriftstykke er kortnavnet på tvangsgrunnlaget i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f: en skriftlig meddelelse kreditor selv har sendt skyldneren, og som viser kravets grunnlag og omfang – typisk en faktura eller et kravsbrev. Et uimotsagt skriftstykke gir rett til å begjære utlegg direkte, uten dom, forutsatt at varsel etter § 4-18 er sendt. Se uimotsagte krav og direkte utlegg.
Småkravsprosess: Småkravsprosess er tingrettens forenklede spor for krav under 250 000 kroner, med raskere behandling og et tak på sakskostnadene. For mange er dette neste steg hvis forliksrådet innstiller saken eller en dom bringes videre. Les mer om småkravsprosess i tingretten og veien videre etter forliksrådet.
Stedfortreder: Stedfortreder er den som møter for en part som ikke kan opptre selv, jf. tvisteloven § 2-3. Det gjelder upersonlige rettssubjekter som selskaper, foreninger, bo og offentlige organer – der for eksempel daglig leders oppmøte regnes som selskapets «personlige» frammøte – og parter uten prosessdyktighet, som mindreårige med verge. En myndig privatperson med møteplikt kan derimot ikke fritt sende en fullmektig i sitt sted.

T

Tilsvar: Tilsvar er det skriftlige svaret fra den som er innklaget i en forliksrådssak. Fristen er normalt to uker fra forliksklagen ble forkynt. I svaret kan du godta kravet, avvise det helt eller delvis, eller reise et eget motkrav. Lar du fristen løpe ut uten å svare, risikerer du fraværsdom. Les mer om tilsvar.
Tvangsgrunnlag: Tvangsgrunnlag er det som gir kreditor rett til å få namsmyndighetenes hjelp til å inndrive et krav. Dom fra forliksrådet, rettsforlik og fraværsdom er alminnelige tvangsgrunnlag. Også et «skriftstykke», typisk en faktura, kan være særlig tvangsgrunnlag for utlegg. Se tvangsfullbyrdelse og namsmannen.
Tvangskraft: Tvangskraft vil si at et tvangsgrunnlag faktisk kan settes i verk gjennom namsmyndighetene, for eksempel ved en utleggsforretning. For en dom inntrer tvangskraften tidligst to uker etter at oppfyllelsesfristen gikk ut. Først da kan kreditor begjære utlegg. Se tvangskraft og oppfyllelsesfrist.
Tvangssalg: Tvangssalg innebærer at skyldnerens eiendeler selges med tvang for å dekke kravet, etter at det først er tatt utleggspant. Både løsøre og fast eiendom kan tvangsselges. Å begjære tvangssalg av løsøre koster 1,25 rettsgebyr (1 681 kroner per 2026), med tillegg dersom salget besluttes gjennomført. Se tvangssalg.
Tvistegjenstandens verdi: Tvistegjenstandens verdi er beløpet eller den økonomiske interessen tvisten dreier seg om. Verdien styrer flere regler: forliksrådet kan dømme etter krav fra én part når verdien er under 200 000 kroner, og krav under 250 000 kroner behandles som småkravsprosess i tingretten. Se også beløpsgrenser og domsmyndighet.
Tvisteloven: Tvisteloven er loven av 17. juni 2005 om mekling og rettergang i sivile tvister, og utgjør rammeverket for hvordan sivile saker behandles i Norge. Kapittel 6 gjelder forliksrådet og styrer alt fra forliksklagen og tilsvaret til møtet, domsmyndigheten, avgjørelsene og adgangen til å bringe saken inn for tingretten.

U

Uteblivelsesdom: Uteblivelsesdom er den eldre betegnelsen på det som i dag heter fraværsdom. Begge ordene beskriver en dom som avsies fordi en part har forholdt seg passiv – enten ved ikke å levere tilsvar innen fristen, eller ved å utebli fra møtet i forliksrådet uten gyldig grunn.
Utleggsforretning: Utleggsforretning er namsmannens behandling av en begjæring om utlegg. Namsmannen undersøker hva skyldneren eier og tjener, og kan ta pant i eiendeler eller beslutte trekk i lønn. Det kreves et tvangsgrunnlag, for eksempel en forliksrådsdom eller et rettsforlik. Gebyret er 0,69 rettsgebyr, 928 kroner per 2026. Les mer om utleggsforretning.
Utleggstrekk: Utleggstrekk er tvangsinndriving ved at namsmyndigheten beslutter fast trekk i skyldnerens lønn eller ytelser. Fra 1. januar 2026 gjelder den nye innkrevingsloven med prinsippet om «ett trekk»: skyldneren skal ha ett samordnet trekk og alltid beholde nok til livsopphold og bolig. Ordningen fases gradvis inn gjennom 2026. Les mer om utleggstrekk.

V

Verneting: Verneting handler om hvor en sak geografisk hører hjemme. Utgangspunktet er at forliksklagen sendes til forliksrådet i kommunen der den innklagede bor eller har forretningsadresse (alminnelig verneting). For enkelte sakstyper finnes alternative verneting. Les mer om hvilket forliksråd som er riktig, og finn ditt i forliksrådkatalogen.