Slik velges forliksrådsmedlemmene

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Forliksrådets medlemmer utnevnes ikke av staten og ansettes ikke av domstolene. De velges av kommunestyret – for fire år av gangen, i takt med kommunevalget. Det gjør forliksrådet til den mest lokaldemokratiske domstolen i Norge.

Valget av forliksrådsmedlemmer er en av de mindre kjente oppgavene et nytt kommunestyre tar fatt på etter et lokalvalg. Likevel har det stor praktisk betydning: de tre personene som velges, skal de neste fire årene mekle og dømme i kommunens sivile tvister – fra ubetalte fakturaer til håndverkerkrangler.

Her får du oversikten over hvordan valget foregår, hvorfor perioden følger kommunevalget, hvordan lederen utpekes, og hvilke muligheter som finnes for å slippe vervet. Reglene står i domstolloven – blant annet §§ 27, 56 og 57 – og vi holder oss her til hovedtrekkene; de fullstendige detaljene finner du hos Lovdata.

Kommunestyret velger – slik foregår det

Det er kommunestyret selv som velger forliksrådets medlemmer. I hovedtrekk skjer det slik:

1. Kandidater finnes fram. Etter kommunevalget forbereder kommunen valg til en lang rekke verv – deriblant forliksrådet. Partiene og kommunens administrasjon finner fram kandidater som oppfyller lovens krav.
2. Kravene kontrolleres. Kandidatene må blant annet være myndige, vederheftige – ha orden i egen økonomi – og valgbare, og enkelte stillinger og verv er uforenlige med vervet. Hele listen står i kravene til forliksrådsmedlemmer.
3. Kommunestyret vedtar valget. Kommunestyret velger tre faste medlemmer og varamedlemmer for fire år.
4. Lederen utpekes. Samtidig med valget utpekes ett av medlemmene som forliksrådets leder – se forliksrådets leder.
5. Det nye forliksrådet tiltrer. Fra tiltredelsen overtar det nyvalgte forliksrådet kommunens saker for den kommende fireårsperioden.

Fireårsperioden følger kommunevalget

Funksjonstiden for forliksrådsmedlemmene er fire år og følger rytmen i lokaldemokratiet: etter hvert kommunestyrevalg velges et nytt forliksråd for den kommende perioden. Koblingen er ikke tilfeldig. Den sikrer at sammensetningen jevnlig fornyes og speiler kommunens innbyggere, samtidig som fire år er lenge nok til at medlemmene rekker å bygge opp erfaring med mekling og saksbehandling.

Gjenvalg er vanlig. Mange forliksrådsmedlemmer sitter i flere perioder, og erfarne medlemmer regnes som en styrke for kvaliteten – særlig fordi ingen av dem trenger å være jurister. Nettopp fordi kompetansen bygges gjennom praksis, betyr kontinuitet mye. Hvordan lekdommerordningen fungerer, og hva den betyr for partene, kan du lese i lekdommere uten juridisk utdanning.

Lederen utpekes ved valget

Kommunestyret nøyer seg ikke med å velge tre likestilte medlemmer – det utpeker også hvem av dem som skal være forliksrådets leder. Lederen får en nøkkelrolle: å styre møtene, lede meklingen og holde i domsarbeidet. I selve avgjørelsene har lederen likevel bare én stemme, som de andre. Vervets innhold er beskrevet i forliksrådets leder.

I tillegg velges varamedlemmer, som trer inn når et fast medlem har forfall eller er inhabilt i en konkret sak. Uten varamedlemmer ville et sykdomsforfall eller en habilitetskonflikt kunne stanse hele saksavviklingen i kommunen.

Hvem kan velges – og hvem kan ikke?

Loven stiller minstekrav til kandidatene: De må være myndige, de må være vederheftige – altså ha kontroll på egen økonomi, noe som er et naturlig krav til folk som skal dømme i pengetvister – og de må være valgbare. Enkelte stillinger og verv kan dessuten ikke kombineres med vervet som forliksrådsmedlem; reglene skal hindre rolleblanding i rettspleien. Hvilke stillinger dette gjelder, står i domstolloven – sjekk gjeldende regler hos Lovdata.

Det mest omtalte kravet er likevel det som ikke finnes: juridisk utdanning. Forliksrådet er bevisst bygget som en lekmannsdomstol, og det preger hele måten sakene behandles på – se hvem dømmer i forliksrådet?

Fritak: når kan man si nei?

Vervet som forliksrådsmedlem er i utgangspunktet et samfunnsansvar på linje med andre ombudsverv. Men domstolloven åpner for fritak i visse tilfeller – i hovedtrekk knyttet til alder, helse og andre særlige forhold som gjør det urimelig byrdefullt å ta vervet. Den som mener å ha grunnlag for fritak, tar det opp med kommunen i forbindelse med valget.

Vi går bevisst ikke inn i detaljene her: fritaksreglene har vilkår som må leses i sammenheng med gjeldende lovtekst, og de kan endres. Er spørsmålet aktuelt for deg, bør du sjekke domstollovens regler hos Lovdata eller spørre kommunen din direkte.

Felles forliksråd for flere kommuner

Hovedregelen er ett forliksråd i hver kommune, men flere kommuner kan samarbeide om et felles forliksråd. Da deltar de samarbeidende kommunene i valget av medlemmer. For små kommuner kan et felles forliksråd gi større saksmengde per medlem – og dermed mer erfarne dommere – samtidig som avstanden til møtestedet kan øke for partene. Ordningen er beskrevet i felles forliksråd for flere kommuner.

Lurer du på hvilket forliksråd som gjelder for din kommune, finner du hele oversikten i forliksråd-katalogen.

Hvorfor folkevalgte dommere?

At en domstol bemannes ved kommunestyrevalg, er uvanlig – men det har en lang begrunnelse. Helt siden forlikskommisjonene i 1795 har tanken vært at tvisteløsning i førstelinjen skal være folkets egen: medborgere som nyter tillit lokalt, skal hjelpe naboene sine å løse konflikter. Den demokratiske forankringen gir ordningen legitimitet – dommerne representerer lokalsamfunnet, ikke et fjernt embetsverk.

Baksiden er at kvalitet og erfaring kan variere, og at valg gjennom politiske organer kan gi inntrykk av at vervene fordeles som partigoder. Motvektene er lovens krav til medlemmene, habilitetsreglene og retten til full overprøving i tingretten. Hele dette regnestykket – hva ordningen gir og hva den koster i rettssikkerhet – drøfter vi i rettssikkerheten i forliksrådet.

Ofte stilte spørsmål

Hvor ofte velges forliksrådets medlemmer?

Hvert fjerde år. Funksjonsperioden følger kommunevalgperioden, slik at et nytt kommunestyre velger forliksråd for den kommende fireårsperioden. Medlemmer kan gjenvelges, og mange sitter i flere perioder. Kontinuitet regnes som verdifullt, siden medlemmene ikke er jurister og bygger kompetansen sin gjennom praktisk erfaring med mekling og domsarbeid.

Kan hvem som helst bli forliksrådsmedlem?

Nei. Domstolloven krever blant annet at medlemmet er myndig, vederheftig – altså har orden i egen økonomi – og valgbart, og enkelte stillinger og verv er uforenlige med vervet. Derimot kreves det ikke juridisk utdanning eller annen formell kompetanse. I praksis velges gjerne personer med bred livserfaring og lokal tillit, ofte med bakgrunn fra politikk, organisasjonsliv eller næringsliv.

Kan jeg nekte å ta vervet som forliksrådsmedlem?

Vervet er i utgangspunktet et samfunnsansvar, men domstolloven har fritaksregler knyttet til blant annet alder, helse og andre særlige forhold. Om du har krav på fritak, avhenger av de konkrete vilkårene i loven slik de lyder i dag – ta det opp med kommunen i forbindelse med valget, og sjekk gjeldende regler hos Lovdata.

Er forliksrådsmedlemmene politisk styrt?

Nei. Valget skjer riktignok i kommunestyret, og kandidatene har ofte politisk bakgrunn, men fra tiltredelsen er medlemmene uavhengige dommere. De skal behandle partene upartisk og avgjøre sakene etter loven og bevisene, ikke etter partiprogram. Habilitetsreglene sørger dessuten for at et medlem med bindinger til en part i en konkret sak må vike sete.