Beløpsgrenser og domsmyndighet

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert september 2026

Forliksrådet kan alltid avsi dom når begge parter samtykker. Uten samtykke fra begge går grensen ved formuesverdier under 200 000 kr – da holder det at én part ber om dom. Og nei: dette er ikke det samme som småkravsgrensen på 250 000 kr i tingretten.

Få ting skaper mer forvirring rundt forliksrådet enn beløpsgrensene. Det skyldes at loven opererer med to ulike tall som ligner på hverandre, men styrer helt forskjellige ting: 200 000 kr gjelder forliksrådets myndighet til å dømme (tvisteloven § 6-10), mens 250 000 kr gjelder småkravsprosessen i tingretten (tvisteloven kapittel 10). Denne artikkelen rydder i begge.

Grensene har stor praktisk betydning for begge parter: de avgjør om saken din kan ende med en dom i forliksrådet, eller om den i verste fall bare blir innstilt etter at du har betalt gebyr og møtt opp.

To spørsmål – to helt ulike grenser

Når folk spør om «beløpsgrensen i forliksrådet», blander de ofte sammen to spørsmål:

• Kan forliksrådet dømme i saken min? Det styres av 200 000-grensen i tvisteloven § 6-10 – og av samtykkereglene.
• Må saken min innom forliksrådet før tingretten? Det styres av reglene om obligatorisk forliksrådsbehandling i tvisteloven § 6-2 – der 200 000 kr også inngår, men kombinert med advokatbruk.

I tillegg finnes altså 250 000-grensen for småkravsprosess, som gjelder et senere trinn i prosessen – behandlingen i tingretten. Tre regler, to tall. La oss ta dem én for én.

Domsmyndigheten: når kan forliksrådet dømme?

Forliksrådets viktigste oppgave er å megle. Men når meglingen ikke fører fram, blir spørsmålet om forliksrådet kan avgjøre saken med dom. Tvisteloven § 6-10 gir to veier inn:

1. Begge parter samtykker. Ber begge parter om dom, eller samtykker de til det, kan forliksrådet dømme uansett hvor stort kravet er. En tvist om 500 000 kr kan altså ende med dom i forliksrådet – hvis begge vil det.
2. Én part ber om dom – under 200 000 kr. Gjelder saken formuesverdier under 200 000 kr, holder det at den ene parten ber om dom. Motparten kan ikke blokkere en avgjørelse ved å nekte.

I begge tilfeller gjelder en viktig forutsetning: forliksrådet må selv mene at grunnlaget er tilstrekkelig til å dømme. Tre lekdommere skal ikke avgjøre en sak de ikke føler seg trygge på. Er faktum uoversiktlig, bevisene sprikende eller jussen vanskelig, kan – og bør – forliksrådet i stedet innstille saken, slik at den kan prøves grundigere i tingretten.

Dom ved samtykke – ingen øvre grense

Samtykkeregelen er lett å overse, men praktisk viktig. Mange tror automatisk at store saker er «for store for forliksrådet». Det stemmer bare halvveis: forliksrådet kan ikke tvinge gjennom en dom i en sak om 300 000 kr mot én parts vilje, men er begge parter enige om at forliksrådet skal avgjøre saken, står de fritt til det.

Hvorfor skulle noen samtykke? Fordi det kan være raskt og billig. En dom i forliksrådet koster en brøkdel av en runde i tingretten, og partene beholder uansett sikkerhetsventilen: er du uenig i dommen, kan den bringes inn for tingretten ved stevning innen én måned – se søksmål til tingretten. For parter som først og fremst ønsker en rask avklaring, kan samtykke til dom derfor være et fornuftig valg – men tenk deg om før du gir det, særlig hvis saken er komplisert.

200 000-grensen i praksis

For den vanligste bruken av forliksrådet – pengekrav – er regelen enkel: er kravet under 200 000 kr, kan hver av partene kreve dom. Det betyr blant annet:

• En klager med et krav på 50 000 kr kan be om dom selv om den innklagede motsetter seg det.
• En innklaget som mener kravet er grunnløst, kan be om frifinnende dom – også det en «dom» etter § 6-10. Du trenger ikke godta at saken bare innstilles og blir hengende.
• Er kravet på 200 000 kr eller mer, kreves samtykke fra begge parter for dom. Uten samtykke kan forliksrådet bare megle – og innstille hvis forlik ikke oppnås.

Grensen er den samme uansett sakstype, enten det gjelder ubetalte fakturaer, avtaletvister eller erstatningskrav. Husk også at et motkrav fra den innklagede kan påvirke hva saken samlet gjelder.

Ikke bland: småkravsgrensen på 250 000 kr

Tvisteloven kapittel 10 handler om småkravsprosess – en forenklet og billigere behandlingsform i tingretten for krav under 250 000 kr. Den grensen har ingenting med forliksrådets domsmyndighet å gjøre. Slik henger tallene sammen:

Et krav på for eksempel 220 000 kr faller altså i et mellomsjikt: forliksrådet kan ikke dømme uten samtykke fra begge parter, men havner saken i tingretten, behandles den som småkravsprosess fordi den er under 250 000 kr.

Hva skjer med saker over grensen?

At forliksrådet ikke kan dømme, betyr ikke at behandlingen er bortkastet. Forliksrådet kan fortsatt megle – og et rettsforlik har ingen beløpsgrense. Mange store tvister løses nettopp slik: partene møtes, får hjelp av forliksrådet til å rydde i uenigheten, og blir enige om en løsning som føres inn i rettsboken med samme bindende virkning som en dom.

Fører ikke meglingen fram, og dom er utelukket, innstilles saken. Klageren kan da gå videre til tingretten ved stevning. Merk at behandlingen i forliksrådet uansett kan ha en verdi: den avbryter foreldelsen av kravet, og den tvinger partene til å formulere standpunktene sine – noe som ofte gjør veien videre klarere.

Råd til begge parter

Er du klager med et krav under 200 000 kr: si tydelig i forliksklagen eller i møtet at du ber om dom hvis forlik ikke oppnås. Da unngår du at saken bare innstilles uten avgjørelse. Bruk gjerne en gjennomarbeidet klage – se slik sender du forliksklage.

Er du innklaget: husk at du også kan be om dom når kravet er under grensen – en frifinnelse gir deg en avklaring, i stedet for at kravet blir hengende over deg. Er kravet over grensen, bør du tenke nøye gjennom om du vil samtykke til dom. Samtykker du ikke, kan saken ende i tingretten uansett, men da med grundigere behandling. Mer om vurderingen finner du i forlik eller dom – hva bør du velge?

Ofte stilte spørsmål

Kan forliksrådet behandle saker over 200 000 kr?

Ja. Grensen på 200 000 kr gjelder ikke om saken kan behandles, men om forliksrådet kan avsi dom når bare én part ønsker det. Forliksrådet kan megle i saker uansett størrelse, og kan dømme også i store saker dersom begge parter samtykker. Uten samtykke ender en stor sak uten forlik med innstilling – og veien går videre til tingretten.

Hvorfor er domsgrensen 200 000 kr og småkravsgrensen 250 000 kr?

Fordi de regulerer to ulike trinn i prosessen. 200 000-grensen i tvisteloven § 6-10 setter rammen for hva tre lekdommere i forliksrådet kan avgjøre mot en parts vilje. 250 000-grensen i tvisteloven kapittel 10 avgjør hvilke saker tingretten skal behandle i forenklet småkravsprosess. Tallene er bevisst ulike, og de justeres hver for seg – sjekk alltid gjeldende grenser hos Lovdata.

Teller renter og omkostninger med i 200 000-grensen?

Grensen knytter seg til tvistegjenstandens verdi – altså verdien av selve kravet saken gjelder. Hvordan verdien beregnes i grensetilfeller, for eksempel med påløpte renter og kostnader, følger av tvistelovens egne verdsettingsregler og kan bli avgjørende i saker nær grensen. Ligger kravet ditt rundt 200 000 kr, bør du sjekke reglene hos Lovdata eller søke råd før du velger strategi.

Hva skjer hvis forliksrådet dømmer i en sak det ikke hadde myndighet til?

En dom du mener er avsagt utenfor domsmyndigheten, kan angripes på samme måte som andre forliksrådsdommer: ved å bringe saken inn for tingretten innen én måned fra forkynnelsen. Tingretten prøver da saken fullt ut. Nettopp denne adgangen til full overprøving er en av de viktigste rettssikkerhetsgarantiene i ordningen – les mer i rettssikkerheten i forliksrådet.