Småkravsprosess i tingretten

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert september 2026

Småkravsprosess er tingrettens forenklede behandling av tvister om verdier under 250 000 kroner. Prosessen er raskere, enklere og langt billigere enn en vanlig rettssak – og for de fleste som ikke når fram i forliksrådet, er det nettopp hit veien går videre.

Mange tror at alternativet til forliksrådet er «full rettssak» med advokater, lange forhandlinger og skyhøy kostnadsrisiko. For de vanligste pengetvistene stemmer ikke det. Tvisteloven kapittel 10 gir småkravene sitt eget spor gjennom tingretten: kort saksforberedelse, ett konsentrert rettsmøte, dom kort tid etter – og et tak på hvor mye du kan bli pålagt å dekke av motpartens sakskostnader.

Denne artikkelen forklarer hvordan småkravsprosessen fungerer, hva den koster, og hvordan den henger sammen med forliksrådet – som i de fleste tilfeller er stasjonen før.

Hva er småkravsprosess?

Småkravsprosessen er regulert i tvisteloven kapittel 10 og gjelder som hovedregel alle saker der tvistesummen er under 250 000 kroner. Tanken er den samme som bak forliksrådet: saksbehandlingen skal stå i forhold til det tvisten gjelder. Ingen skal måtte bruke hundretusener på å få avgjort en tvist om femti tusen.

I praksis betyr det: skriftlig saksforberedelse holdt på et minimum, aktiv veiledning fra dommeren – prosessen er laget for at parter skal kunne føre saken uten advokat – ett kort og konsentrert rettsmøte, og en forenklet dom kort tid etter. Dommeren er en fagdommer, altså jurist, i motsetning til forliksrådets tre lekdommere.

Merk forskjellen på to beløpsgrenser som ofte blandes sammen: forliksrådet kan avsi dom etter krav fra én part i saker om verdier under 200 000 kroner, mens småkravsprosessen gjelder tvister under 250 000 kroner. Grensene er forklart i beløpsgrenser og domsmyndighet.

Veien fra forliksrådet til småkravsprosess

For de fleste starter ikke en småkravssak i tingretten – den starter i forliksrådet. Hovedregelen er nemlig at en pengetvist under 200 000 kroner må være behandlet i forliksrådet før den kan bringes inn for tingretten, når ikke begge parter er bistått av advokat – se når er forliksrådet obligatorisk? Tre utganger fra forliksrådet leder til småkravsprosess:

1. Saken innstilles. Blir det verken forlik eller dom, blir saken innstilt. Da kan du bringe den inn for tingretten ved stevning – og er tvistesummen under 250 000 kroner, behandles den som småkravsprosess.
2. Du er uenig i dommen. En forliksrådsdom kan bringes inn for tingretten ved stevning innen én måned fra forkynnelsen. Også da går små saker inn i småkravssporet – se søksmål til tingretten.
3. Saken er unntatt forliksrådsbehandling. Er tvisten behandlet i en godkjent klagenemnd, eller et annet unntak gjelder, kan stevning sendes direkte til tingretten.

Hele overgangen – frister, stevningens innhold og hva du bør tenke gjennom før du går videre – er beskrevet i videre i småkravsprosess.

Slik foregår behandlingen

Etter at stevningen er sendt og motparten har levert tilsvar, styrer dommeren saken stramt. Saksforberedelsen er enkel og i hovedsak skriftlig. Selve rettsmøtet er kort – ofte bare noen timer – og konsentrert om det tvisten faktisk står om. Partene forklarer seg, sentrale bevis gjennomgås, og eventuelle vitner høres kort. Loven åpner også for fjernmøte og andre praktiske forenklinger. Deretter avsier dommeren dom med forenklet begrunnelse, normalt kort tid etter møtet – loven legger opp til rask avgjørelse.

Underveis vil dommeren gjerne også lodde mulighetene for forlik. Akkurat som i forliksrådet ender mange småkravssaker med en avtale i stedet for dom – og et rettsforlik i tingretten er like bindende som ett fra forliksrådet.

Hva koster småkravsprosess?

To kostnadselementer er viktige:

Rettsgebyret. Å bringe en sak inn for tingretten koster mer enn forliksrådets gebyr på 2 071 kroner (per 2026), men småkravssaker har lavere gebyr enn saker etter allmennprosessen. Satsene beregnes i rettsgebyr (R = 1 345 kr per 2026) og justeres jevnlig – sjekk gjeldende gebyr hos Domstol.no før du sender stevning.

Sakskostnadene. Her ligger småkravsprosessens viktigste beskyttelse: loven setter et tak på hvor mye av motpartens sakskostnader en tapende part kan pålegges å erstatte – som hovedregel en begrenset andel av tvistesummen, med visse tillegg. Du risikerer altså ikke motpartens fulle advokatregning, slik du i verste fall gjør i allmennprosess. De nøyaktige grensene står i tvisteloven kapittel 10; sjekk gjeldende regler hos Lovdata. Egen advokat må du uansett betale selv i den grad utgiften overstiger det som kan kreves erstattet – derfor bør advokatbruk stå i forhold til tvistesummen. Har du lav inntekt, kan fri rettshjelp være aktuelt, og mange har en rettshjelpsforsikring gjennom innboforsikringen som dekker en stor del av utgiftene.

Forliksrådet eller småkravsprosess – hva er best?

I praksis er dette sjelden et fritt valg – rekkefølgen følger av loven. Men innsikten er nyttig når du står i forliksrådet og vurderer utfallet: å godta et rimelig forlik der kan spare deg for gebyr, tid og arbeid i tingretten. Og motsatt: står saken sterkt og motparten nekter alt, er småkravsprosessen en reell og overkommelig vei videre – ikke en trussel som bare finnes på papiret.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke saker går som småkravsprosess?

Som hovedregel alle tvister for tingretten der tvistesummen er under 250 000 kroner, jf. tvisteloven § 10-1. Partene kan også avtale småkravsprosess i enkelte andre saker, og retten kan unntaksvis beslutte annen behandling, for eksempel hvis saken er særlig prinsipiell. For saker over grensen gjelder allmennprosessen – tingrettens ordinære spor.

Må saken i forliksrådet før småkravsprosess?

Som hovedregel ja, når tvistesummen er under 200 000 kroner og ikke begge parter er bistått av advokat. Unntak gjelder blant annet når saken er behandlet i en godkjent klagenemnd. Er tvistesummen mellom 200 000 og 250 000 kroner og begge har advokat, kan stevning sendes direkte til tingretten – saken behandles da likevel som småkravsprosess.

Trenger jeg advokat i småkravsprosessen?

Nei. Prosessen er utformet for selvprosederende parter: dommeren har en aktiv veiledningsplikt, saksforberedelsen er enkel, og rettsmøtet er kort og muntlig. Mange fører småkravssaker selv. I saker med vanskelig juss eller mye på spill kan bistand likevel være fornuftig – men vurder kostnaden opp mot tvistesummen og hva som kan kreves erstattet ved seier.

Hvor lang tid tar en småkravssak?

Loven legger opp til rask behandling: kort saksforberedelse, ett konsentrert rettsmøte og dom kort tid etter. Samlet tid varierer med domstolens saksmengde, men småkravssaker går gjennomgående vesentlig raskere enn saker etter allmennprosessen. Legger du til forliksrådsrunden først, bør du likevel regne med at hele løpet tar noen måneder.