Forliksrådets leder

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Ett av forliksrådets tre medlemmer er mer enn et medlem: lederen. Lederen utpekes av kommunestyret ved valget og er den som styrer møtet, leder meklingen og holder i arbeidet med dommen – men har likevel bare én stemme, som de to andre.

Møter du i forliksrådet, er lederen den du kommer til å høre mest fra. Det er lederen som ønsker velkommen, forklarer hvordan møtet skal foregå, fordeler ordet mellom partene og forsøker å lose dere fram mot en løsning. For mange parter er lederens måte å styre møtet på selve opplevelsen av forliksrådet – rolig og ryddig, eller stresset og rutinepreget.

Denne artikkelen forklarer hva ledervervet innebærer: hvordan lederen utpekes, hvilke oppgaver rollen har i og mellom møtene, og hvor grensene går – for lederen er ingen «overdommer».

Utpekt av kommunestyret

Når kommunestyret velger forliksrådets tre medlemmer og varamedlemmer for fireårsperioden, utpeker det samtidig hvem av medlemmene som skal være leder. Ledervervet følger altså ikke av ansiennitet eller intern avstemning i forliksrådet – det bestemmes ved selve valget. Hele valgprosessen er beskrevet i slik velges forliksrådsmedlemmene.

I praksis utpekes gjerne en kandidat med erfaring – ofte en som har sittet i forliksrådet tidligere. Det er fornuftig: lederen skal styre rettsmøter, strukturere mekling og formulere dommer, og ingenting av dette læres over natten. Som for de andre medlemmene stilles det likevel ikke krav om juridisk utdanning – lederen er også lekdommer, se hvem dømmer i forliksrådet?

Lederens rolle i møtet

Møtet i forliksrådet er muntlig og enkelt, og det er lederen som gir det form. En typisk møtegang ser slik ut:

1. Åpning. Lederen ønsker partene velkommen, presenterer forliksrådets medlemmer og forklarer hvordan møtet vil foregå – viktig for parter som aldri har vært i en domstol før.
2. Sakens ramme. Lederen oppsummerer kort hva saken gjelder ut fra forliksklagen og tilsvaret, slik at alle starter med samme bilde.
3. Partene slipper til. Lederen gir ordet til klageren og deretter den innklagede, passer tiden og sørger for at begge får sagt sitt – og at ingen avbryter.
4. Spørsmål og opprydding. Lederen og de andre medlemmene stiller spørsmål for å klarlegge fakta og skille det partene er enige om, fra det de strides om.
5. Mekling – og eventuelt avgjørelse. Lederen leder meklingen, og fører et eventuelt forlik inn i rettsboken. Blir det ikke forlik, avgjør forliksrådet om det skal dømmes eller innstilles.

Hele møtet sett fra partenes side er beskrevet i slik foregår møtet i forliksrådet.

Lederen som meklingsleder

Forliksrådets viktigste oppgave er å få partene til å forlikes, og her er lederen dirigenten. En god meklingsleder senker temperaturen, får partene til å lytte til hverandre, og hjelper dem å se hva en rettslig fortsettelse vil koste i tid, penger og krefter – sammenlignet med å bli enige nå.

Lederen kan peke på styrker og svakheter i begge parters argumenter og lufte mulige mellomløsninger: delbetaling, nedbetalingsplan, retting av mangler. Men mekling er frivillig – lederen kan aldri presse noen til å inngå forlik, og en part som heller vil ha dom, har rett til å si nei. Hvordan du selv forhandler klokt i meklingen, kan du lese i forhandlingsteknikk i meklingen, og valget mellom å forlikes eller la det gå til dom er drøftet i forlik eller dom – hva bør du velge?

Domsskriving og begrunnelse

Ender saken med dom, treffes avgjørelsen av alle tre medlemmene i fellesskap – men i praksis er det gjerne lederen som holder pennen. Lederen sørger for at dommen får med seg det den skal: hvem som er parter, hva saken gjelder, hva forliksrådet har lagt vekt på, og en slutning som tydelig sier hvem som skal betale eller gjøre hva, innen hvilken frist.

En klar og forståelig dom er viktigere enn mange tenker. Den skal kunne leses av partene selv – og den skal kunne tvangsfullbyrdes av namsmannen hvis den ikke oppfylles frivillig. Hva en dom fra forliksrådet inneholder og hvilke virkninger den har, finner du i dom i forliksrådet.

Mellom møtene: kontakten med sekretariatet

Forliksrådet har ikke egne ansatte – det administrative gjøres av sekretariatet hos politiet, i praksis namsfogden eller lensmannen. Lederen er forliksrådets naturlige kontaktpunkt mot sekretariatet: om berammelse av møter, praktiske spørsmål i sakene og fordeling av saksmengden. Skillet er likevel skarpt: sekretariatet administrerer, forliksrådet dømmer. Les mer i sekretariatet: politiet og namsfogden.

Ledervervet innebærer dermed en jevn arbeidsbyrde også utenom møtedagene, og lederen godtgjøres – som de andre medlemmene – etter ordninger som er beskrevet i godtgjørelse til medlemmene.

Ingen overdommer: én stemme av tre

Så tydelig lederrollen er i møtet, så begrenset er den i selve avgjørelsen. Når forliksrådet skal dømme, teller alle tre stemmene likt. Lederen har ingen dobbeltstemme og kan ikke overprøve flertallet. Er de to andre medlemmene uenige med lederen i resultatet, er det flertallet som blir forliksrådets dom.

Det er et bevisst trekk ved ordningen: makten i forliksrådet ligger hos kollegiet, ikke hos én person. Sammen med habilitetsreglene – som gjelder lederen på lik linje med de andre, se habilitet i forliksrådet – skal det sikre at ingen enkeltperson kan styre utfallet av en sak.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan blir man leder av forliksrådet?

Lederen utpekes av kommunestyret samtidig med valget av forliksrådets medlemmer, som skjer for fire år av gangen etter hvert kommunevalg. Vervet følger altså ikke av intern avstemning i forliksrådet. Det stilles ikke krav om juridisk utdanning for lederen, men i praksis utpekes ofte et medlem med erfaring fra tidligere perioder i forliksrådet.

Har lederen mer makt enn de andre medlemmene?

I møteledelsen, ja – lederen styrer ordet, leder meklingen og holder i domsskrivingen. Men i selve avgjørelsene, nei: alle tre medlemmene har én stemme hver, og lederen har ingen dobbeltstemme. Blir det uenighet om resultatet, avgjør flertallet. Lederen er underlagt de samme kravene og habilitetsreglene som de øvrige medlemmene.

Kan lederen presse meg til å inngå forlik?

Nei. Mekling er frivillig, og et forlik er bare gyldig hvis begge parter faktisk godtar det. Lederen kan – og skal – utfordre begge parters standpunkter og peke på hva en fortsettelse vil koste, men du har alltid rett til å si nei til et forslag og heller be om at saken avgjøres ved dom eller innstilles. Ikke undertegn et forlik du ikke forstår rekkevidden av.

Hva skjer hvis lederen er inhabil i saken min?

Da gjelder de samme reglene som for de andre medlemmene: lederen skal vike sete, og et varamedlem trer inn slik at forliksrådet fortsatt er fulltallig. Mener du at lederen har bindinger til motparten eller egeninteresse i utfallet, bør du si fra til sekretariatet så snart som mulig – helst før møtet, ellers i møtet selv.