Sekretariatet: politiet og namsfogden

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert september 2026

Forliksrådet holder til i kommunen – men forliksklagen sender du til politiet. Det er nemlig politiet, ved namsfogden eller lensmannen, som er sekretariat for forliksrådene. Sekretariatet tar imot klagen, forkynner den og setter opp møtet – men det dømmer aldri.

Dette overrasker mange. Den som skal sende en forliksklage for første gang, leter gjerne etter en adresse på kommunens nettsider, eller ringer rådhuset – og blir henvist videre til politiet. Og den som får et brev fra politiet om en sivil pengetvist, kan bli urolig: har jeg gjort noe galt? Svaret er nei. Politiets rolle i forliksrådssaker er rent administrativ, og den har ingenting med straff eller etterforskning å gjøre.

I denne artikkelen forklarer vi hvorfor ordningen er slik, hva sekretariatet faktisk gjør i saken din – og hvor grensen går mot forliksrådets egen oppgave: å megle og dømme.

Hvorfor ligger sekretariatet hos politiet?

Forliksrådet består av tre folkevalgte medlemmer som gjør vervet ved siden av vanlig jobb. De har verken kontor, sentralbord eller arkiv – og det ville vært både dyrt og upraktisk å bygge opp en egen administrasjon i hver av landets kommuner. Derfor har forliksrådene et profesjonelt sekretariat som tar seg av alt det praktiske rundt sakene.

Siden 2006 har dette ansvaret ligget hos politiet, nærmere bestemt hos den sivile delen av politiet: namsfogden i byene og lensmannen eller politistasjonen i resten av landet. Det er ingen tilfeldig plassering. Politiets sivile rettspleie håndterer fra før forkynninger, gjeldsordningssaker og tvangsfullbyrdelse, og har dermed systemene, rutinene og lokalkunnskapen som trengs for å administrere forliksrådssaker på en ryddig måte. Sekretariatene er organisert etter landets tolv politidistrikter – hvordan det henger sammen, kan du lese i de tolv politidistriktene.

Hva sekretariatet gjør i saken din

Fra forliksklagen kommer inn til avgjørelsen sendes ut, er det sekretariatet som driver sakens praktiske sider fremover:

1. Mottak og registrering. Sekretariatet tar imot forliksklagen – skriftlig eller digitalt – registrerer den og kontrollerer at den inneholder det den skal. Mangler noe vesentlig, får klageren beskjed og mulighet til å rette. Sekretariatet sørger også for at gebyret på 1,54 rettsgebyr – 2 071 kr per 2026 – blir krevd inn.
2. Forkynning. Klagen forkynnes for den innklagede, altså overleveres på en måte som gir sikkerhet for at den er kommet frem. Samtidig settes en frist – normalt to uker – for å levere tilsvar.
3. Oppfølging av tilsvaret. Sekretariatet registrerer tilsvaret når det kommer, og videresender det til klageren. Uteblir svaret, forbereder sekretariatet saken for forliksrådet, som da kan vurdere fraværsdom.
4. Beramming og innkalling. Skal saken opp i møte, finner sekretariatet tidspunkt og sted, og sender innkalling til begge parter. Loven sier at møtet bør holdes innen tre måneder etter at klagen kom inn.
5. Etterarbeid. Etter møtet skriver sekretariatet ut og forkynner dommen eller rettsforliket for partene, slik at frister for overprøving begynner å løpe fra et sikkert tidspunkt.

I tillegg svarer sekretariatet på praktiske spørsmål underveis: hvor møtet holdes, om en frist kan forlenges, hva som skjer videre i saken. Det er dit du ringer – ikke til forliksrådets medlemmer.

Hva sekretariatet ikke gjør

Like viktig som å vite hva sekretariatet gjør, er å vite hva det ikke gjør:

• Det dømmer ikke. All megling og alle avgjørelser – forlik, dom eller innstilling – hører under forliksrådets tre medlemmer. Sekretariatet deltar ikke i vurderingen av hvem som har rett.
• Det gir ikke råd om saken. Sekretariatet veileder om det praktiske – frister, skjemaer, adresser – men tar ikke stilling til om kravet ditt er godt, eller om du bør inngå forlik. Slike råd må du hente andre steder.
• Det representerer ingen av partene. Sekretariatet er nøytralt og behandler klager og innklaget likt. Det er ikke «kreditors forlengede arm», selv om mange klager kommer fra profesjonelle kreditorer.

Namsfogd, lensmann eller politistasjon – hva er forskjellen?

Begrepene kan forvirre, men beskriver samme funksjon på ulike steder. Namsmannen er fellesbetegnelsen på den myndigheten som utfører politiets sivile rettspleie. I større byer heter kontoret gjerne namsfogden, mens funksjonen andre steder ligger hos lensmannen eller politistasjonen. Uansett navn er det samme type kontor som er sekretariat for forliksrådet i din kommune. En grundig gjennomgang av namsmannens mange roller finner du i artikkelen om namsmannen og namsfogden, og hos partnernettstedet namsmannen.com.

Samme kontor – to ulike roller

At sekretariatet ligger hos namsmannen, har en praktisk side som er verdt å kjenne til: det samme kontoret som administrerer forliksrådssaken, er også myndigheten som senere kan tvangsinndrive kravet. Får klageren dom for kravet sitt, og den innklagede ikke betaler, er det namsmannen som gjennomfører utlegg.

Denne nærheten er utnyttet i reglene om kombinert forliksklage og utleggsbegjæring: kreditor kan sende én begjæring som behandles som utleggssak hos namsmannen, men som går til forliksrådet hvis skyldneren bestrider kravet i tide. Ordningen er forklart i kombinert forliksklage og utleggsbegjæring.

Det er samtidig grunn til å understreke skillet: sekretariatsrollen og namsmannsrollen er to forskjellige funksjoner med hvert sitt regelverk. Som sekretariat forbereder kontoret saken for en domstol; som namsmann fullbyrder det tvangsgrunnlag. At begge roller bor i samme hus, endrer ikke at avgjørelsen i tvisten tas av forliksrådets medlemmer alene.

Slik når du sekretariatet

Skal du sende forliksklage, finner du riktig mottaker i vår katalog over forliksrådene – der står sekretariatets adresse for hver kommune. Forliksklage kan også sendes digitalt via politiets nettsider. Er du usikker på hvilket forliksråd som er riktig for saken din, les hvor sender du forliksklagen? først – klagen skal som hovedregel til forliksrådet der den innklagede bor eller holder til, ikke der du selv bor.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor sendes forliksklagen til politiet og ikke til kommunen?

Fordi politiet siden 2006 har hatt sekretariatsfunksjonen for forliksrådene. Forliksrådets tre medlemmer er lekfolk uten egen administrasjon, og politiets sivile rettspleie – namsfogden og lensmennene – har apparatet som trengs for mottak, forkynning og beramming. Kommunen velger medlemmene, men politiet administrerer sakene.

Betyr brev fra politiet i en forlikssak at jeg er anmeldt?

Nei. I forliksrådssaker opptrer politiet kun som nøytralt sekretariat i en sivil tvist om penger eller andre formuesverdier. Saken har ingen forbindelse til straffesaker, anmeldelser eller politiattest. Brevet betyr bare at noen har fremmet et sivilt krav mot deg, og at du får anledning til å svare innen en frist.

Kan sekretariatet avvise eller avgjøre saken min?

Sekretariatet kan kontrollere at forliksklagen oppfyller de formelle kravene, og be deg rette mangler, men selve avgjørelsene i saken – om den skal fremmes, megles, dømmes eller innstilles – hører under forliksrådets tre medlemmer. Sekretariatet forbereder og ekspederer; det verken megler eller dømmer.

Kan jeg ringe sekretariatet for å få råd om saken min?

Du kan ringe om alt det praktiske: frister, adresser, møtetidspunkt og hva som skjer videre. Men sekretariatet er nøytralt og gir ikke råd om selve tvisten – for eksempel om kravet er holdbart eller om du bør godta et forlik. Trenger du slike råd, må du søke juridisk veiledning på egen hånd.