Habilitet i forliksrådet

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert september 2026

Ingen skal dømmes av en dommer med bindinger til motparten. Har et forliksrådsmedlem slektskap med en part, egeninteresse i utfallet eller andre forhold som svekker tilliten, er medlemmet inhabilt – det skal vike sete, og et varamedlem trer inn.

Habilitetsreglene er en av de viktigste rettssikkerhetsgarantiene i forliksrådet, og de er mer praktiske her enn i de fleste andre domstoler. Forliksrådets medlemmer er nemlig lokale: de bor i kommunen, er valgt av kommunestyret og kjenner ofte bygda, næringslivet og menneskene. Det er en styrke for meklingen – og en risiko for upartiskheten.

Denne artikkelen forklarer når et medlem er inhabilt, hvordan du som part sier fra, hva som skjer når et medlem viker sete – og hva du kan gjøre hvis du først i ettertid oppdager at et inhabilt medlem var med på å avgjøre saken din.

Hva betyr habilitet?

At en dommer er habil, betyr at det ikke foreligger forhold som gir grunn til å tvile på at han eller hun kan behandle saken upartisk. Habilitet handler ikke om at dommeren faktisk er forutinntatt – det er nok at det finnes bindinger som utad er egnet til å svekke tilliten til avgjørelsen. Selv den mest hederlige dommer skal ikke dømme i sin egen brors sak.

For forliksrådet følger habilitetskravene av domstollovens regler, som gjelder for medlemmene på samme måte som for andre dommere. Vi holder oss her til hovedlinjene; de nøyaktige vilkårene står i domstolloven hos Lovdata.

Når er et medlem inhabilt?

De praktisk viktigste situasjonene er disse:

• Slektskap og nære relasjoner. Medlemmet er i familie med en av partene, eller står en part nær på annen måte – ektefelle, samboer, nær venn eller for den saks skyld en uvenn. Både vennskap og fiendskap kan svekke tilliten.
• Egeninteresse i utfallet. Medlemmet har selv – direkte eller indirekte – økonomisk eller personlig interesse i hvordan saken ender. Et klassisk eksempel: medlemmet har eierinteresser i selskapet som er part.
• Tilknytning til en part. Medlemmet er ansatt hos, gjør forretninger med eller har verv i en virksomhet som er part i saken.
• Tidligere befatning med saken. Medlemmet har allerede vært involvert i konflikten – for eksempel gitt råd til en av partene.
• Andre særlige forhold som er egnet til å svekke tilliten til at medlemmet er upartisk.

Merk at reglene gjelder alle tre medlemmene, lederen inkludert, og varamedlemmene når de trer inn. Hvem som sitter i forliksrådet ditt, kan du lese om i hvem dømmer i forliksrådet?

Særlig aktuelt i små kommuner

I en kommune med noen få tusen innbyggere er sjansen stor for at et forliksrådsmedlem kjenner – eller kjenner til – en av partene. Naboen, den tidligere kollegaen, styremedlemmet i idrettslaget: lokalsamfunnets tette vev er nettopp grunnen til at habilitetsreglene brukes oftere i forliksrådet enn folk aner.

Samtidig er ikke ethvert bekjentskap nok. At et medlem vet hvem du er, eller har hilst på motparten i butikken, gjør ingen inhabil – da ville små forliksråd aldri vært vedtaksføre. Grensen går ved forhold som reelt sett er egnet til å svekke tilliten: nære relasjoner, avhengighet, interesser i utfallet. I tvilstilfeller er praksis gjerne at medlemmet heller viker sete én gang for mye enn én gang for lite – varamedlemsordningen gjør det enkelt.

Slik varsler du om mulig inhabilitet

1. Finn ut hvem som skal behandle saken. Medlemmene av forliksrådet er offentlig valgt, og du kan spørre sekretariatet hvem som deltar i møtet ditt. Se også forliksrådet i din kommune.
2. Reager raskt. Ser du et navn med bindinger til motparten – eller til deg selv – gi beskjed til sekretariatet hos politiet med en gang, helst skriftlig og før møtet. Forklar konkret hva forholdet består i.
3. Ta det opp i møtet om nødvendig. Oppdager du forholdet først når du sitter i møtet, sier du fra der og da, før behandlingen fortsetter. Det er ikke frekt – det er ryddig, og forliksrådet er forpliktet til å ta spørsmålet på alvor.
4. Medlemmet har også selv plikt til å si fra. Habilitet er ikke bare partenes ansvar: et medlem som ser at det foreligger forhold som kan gjøre det inhabilt, skal selv melde fra uoppfordret.

Varamedlemmet trer inn

Konstateres inhabilitet, er løsningen udramatisk: medlemmet viker sete i den aktuelle saken, og et varamedlem trer inn. Forliksrådet er dermed fortsatt fulltallig med tre medlemmer, og saken behandles som normalt – som regel uten nevneverdig forsinkelse. Varamedlemmene er valgt av kommunestyret på samme måte og etter de samme kravene som de faste medlemmene, se slik velges forliksrådsmedlemmene og kravene til forliksrådsmedlemmer.

Det inhabile medlemmet er bare ute av denne saken – vervet ellers består. I kommuner der bindingene er mange, kan flere kommuner også samarbeide om felles forliksråd, noe som i praksis gir større avstand mellom dommere og parter.

Hva om et inhabilt medlem likevel deltok?

Oppdager du først etter avgjørelsen at et medlem hadde bindinger som gjorde det inhabilt, er ikke løpet kjørt. Inhabilitet er en feil ved behandlingen, og den kan få betydning for avgjørelsens holdbarhet. Det praktisk viktigste sporet er overprøving: en dom fra forliksrådet kan bringes inn for tingretten innen én måned fra forkynnelsen, og der behandles saken helt på nytt – se søksmål til tingretten.

Er fristen i ferd med å løpe ut, eller er du usikker på hva feilen betyr i din sak, bør du søke råd – hos advokat, rettshjelpstiltak eller forliksrådets sekretariat. Klager på forliksrådets opptreden som sådan, utenom den enkelte avgjørelsen, er tema i tilsyn og klage på forliksrådet.

Habilitet som rettssikkerhetsgaranti

Habilitetsreglene er ikke en formalitet – de er en bærebjelke. Retten til en upartisk domstol er en del av kravet til rettferdig rettergang i Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6, og for en lekmannsdomstol med lokale dommere er nettopp upartiskheten det ømmeste punktet. Habilitetsreglene, sammen med retten til full ny behandling i tingretten, er det som gjør at ordningen holder mål – les mer i rettssikkerheten i forliksrådet.

For deg som part er budskapet enkelt: du har krav på tre upartiske dommere. Bruk retten din – sjekk navnene, si fra tidlig, og la varamedlemsordningen gjøre jobben sin.

Ofte stilte spørsmål

Hva gjør jeg hvis et forliksrådsmedlem kjenner motparten min?

Gi beskjed til forliksrådets sekretariat så snart du blir klar over forholdet, helst skriftlig og før møtet, og forklar konkret hva tilknytningen består i. Er forholdet av en art som svekker tilliten til upartiskhet – nær relasjon, avhengighet eller interesser i utfallet – skal medlemmet vike sete, og et varamedlem trer inn. Et rent overfladisk bekjentskap er derimot normalt ikke nok til inhabilitet.

Er et medlem inhabilt bare fordi vi bor i samme bygd?

Nei. I små kommuner vil medlemmene nesten alltid vite hvem partene er, og loven kan ikke kreve at dommere og parter er totalt ukjente for hverandre. Grensen går ved forhold som reelt er egnet til å svekke tilliten: slektskap, nært vennskap eller uvennskap, økonomiske interesser eller tidligere befatning med konflikten. I tvilstilfeller er det god praksis at medlemmet heller viker sete enn å bli sittende.

Hvem avgjør om et forliksrådsmedlem er inhabilt?

Spørsmålet reises enten av medlemmet selv – som har plikt til å si fra om forhold som kan gjøre det inhabilt – eller av en av partene. Forliksrådet må da ta stilling til innsigelsen etter domstollovens regler før saken behandles videre. Er du uenig i vurderingen, kan forholdet få betydning ved overprøving: en dom kan bringes inn for tingretten innen én måned og prøves helt på nytt.

Kan jeg kreve å få vite hvem som skal dømme i saken min?

Ja, i praksis. Forliksrådets medlemmer er offentlig valgt av kommunestyret, og du kan spørre sekretariatet om hvem som deltar i møtet i din sak. Det er fornuftig å sjekke navnene på forhånd, nettopp for å kunne varsle om eventuelle bindinger tidlig – da kan et varamedlem tre inn uten at saken forsinkes, og behandlingen blir hevet over enhver tvil.