Hvilke saker behandler forliksrådet?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert september 2026

Forliksrådet behandler sivile tvister om penger og formuesverdier – alt fra ubetalte fakturaer og private lån til krangler om bilkjøp og håndverkerarbeid. Her får du oversikten over hvilke saker som hører hjemme i forliksrådet, og hvilke som må gå andre veier – som tvister om leie av bolig, der forliksrådet er utelukket ved lov.

Spørsmålet «kan jeg ta dette til forliksrådet?» er ofte det aller første som melder seg, enten du har et krav mot noen eller nettopp har fått en forliksklage i posten. Svaret er heldigvis enkelt for de fleste hverdagstvister: gjelder saken penger eller andre verdier som kan måles i penger, er forliksrådet som regel riktig sted å starte – og for mange saker er det til og med et obligatorisk første steg før tingretten.

Denne artikkelen gir deg hovedbildet og peker videre til egne artikler om hver sakstype. Er du usikker på om saken din i det hele tatt kan behandles, bør du også lese saker forliksrådet ikke behandler.

Hovedregelen: sivile tvister om penger og formuesverdier

Forliksrådet er laget for sivile saker – altså tvister mellom private parter, enten det er to privatpersoner, en privatperson og et firma, eller to firmaer. Straffesaker hører aldri hjemme her. Kjernen er tvister om penge- og formuesverdier: krav som kan gjøres opp i kroner og øre, eller som gjelder eiendeler og verdier partene er uenige om.

Formålet med ordningen står i tvisteloven § 6-1: partene skal få løst saken enkelt, hurtig og billig, ved megling eller dom. Nettopp derfor passer forliksrådet best for saker der faktum er noenlunde oversiktlig – en regning som ikke er betalt, en avtale partene forstår ulikt, en vare med feil. Kompliserte saker kan forliksrådet velge å innstille, slik at de går videre til tingretten.

De vanligste sakstypene

Noen sakstyper går igjen i forliksrådene over hele landet. Vi har egne artikler om hver av dem:

Fellesnevneren er at det finnes et krav – en påstand om at noen skylder penger eller skal levere, rette eller erstatte noe av økonomisk verdi. Uenighet uten et slikt krav, for eksempel en ren personkonflikt, egner seg bedre for konfliktrådet eller en minnelig løsning på egen hånd.

Omtvistede og uimotsagte krav – to ulike spor

Det er verdt å kjenne skillet mellom krav motparten er uenig i, og krav som bare ikke betales. Bestrider skyldneren kravet, er det en ekte tvist – da er forliksrådet stedet for å få avgjort hvem som har rett. Er kravet derimot uimotsagt, altså aldri protestert på, kan kreditor i mange tilfeller gå rett til namsmannen med en faktura eller et kravsbrev som grunnlag, uten dom først. Dette sporet er forklart i uimotsagte krav og direkte utlegg.

I praksis brukes forliksrådet likevel til begge deler: et stort antall saker hvert år er rene inndrivelsessaker der den innklagede aldri svarer, og som ender med fraværsdom. Denne masseinndrivelsen er en del av hverdagen i forliksrådene – og en av grunnene til at ordningen også får kritikk.

Beløpet spiller en rolle – men ikke for om saken kan behandles

Mange tror forliksrådet bare tar «småsaker». Det stemmer ikke helt. Beløpet avgjør ikke om forliksrådet kan behandle saken, men det avgjør to andre ting:

• Om forliksrådet kan dømme. Forliksrådet kan avsi dom når begge parter samtykker – uansett beløp. Gjelder saken formuesverdier under 200 000 kr, holder det at én part ber om dom (per 2026). Les mer i beløpsgrenser og domsmyndighet.
• Om behandlingen er obligatorisk. Er tvistesummen under 200 000 kr og ikke begge parter har advokat, må saken som hovedregel innom forliksrådet før tingretten.

Megle kan forliksrådet uansett – også i saker om millionbeløp, hvis partene ønsker det.

Sakene som ikke hører hjemme i forliksrådet

Noen sakstyper er holdt helt utenfor forliksrådets myndighet. Den viktigste i praksis er tvister om leie av bolig: etter husleieloven § 12-5 fjerde ledd kan forliksrådet ikke behandle dem i det hele tatt, og de skal til Husleietvistutvalget. Leie av næringslokaler er derimot fortsatt forliksrådets bord. I tillegg er en del familiesaker – som saker om ekteskap og foreldreansvar – holdt utenfor, sammen med saker mot offentlig myndighet på særskilte felt og visse spesialsaker med egne behandlingsspor. Forbrukersaker kan gå til Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget.

Hele oversikten – og hvor disse sakene hører hjemme i stedet – finner du i saker forliksrådet ikke behandler.

Hva kan forliksrådet gjøre med saken din?

1. Megle. Forliksrådet skal alltid først forsøke å hjelpe partene til en frivillig løsning. Blir dere enige, føres avtalen som rettsforlik – bindende og tvangskraftig.
2. Dømme. Fører ikke meglingen fram, kan forliksrådet avsi dom innenfor domsmyndigheten – og forutsatt at forliksrådet mener grunnlaget er tilstrekkelig til å dømme.
3. Innstille. Kan eller vil forliksrådet ikke avgjøre saken, blir den innstilt. Da kan klageren ta saken videre til tingretten – for krav under 250 000 kr som regel i småkravsprosess.

Utfallet avhenger altså både av sakstypen, beløpet og hvor godt saken lar seg opplyse i et kort møte. Men startpunktet er det samme for de aller fleste hverdagstvister om penger: en forliksklage til forliksrådet i kommunen der motparten bor eller holder til.

Ofte stilte spørsmål

Kan forliksrådet behandle saker mot firmaer?

Ja. Forliksrådet behandler sivile tvister uavhengig av om partene er privatpersoner eller selskaper – både krav fra en privatperson mot et firma, fra et firma mot en kunde, og mellom to firmaer. Firmaet møter da ved en stedfortreder, for eksempel daglig leder. Les mer i krav mot og fra bedrifter.

Er det en nedre beløpsgrense for saker i forliksrådet?

Nei, loven setter ingen nedre grense – også små krav kan bringes inn. Men gebyret på 1,54 rettsgebyr (2 071 kr per 2026) gjør at det sjelden lønner seg å klage inn bagatellbeløp, med mindre poenget er prinsipielt viktig eller kravet er ett av flere. Vurder alltid kostnaden mot kravets størrelse før du sender klage.

Kan forliksrådet behandle saker som ikke handler om penger?

Kjernen er penge- og formuesverdier, men kravet trenger ikke være et rent pengebeløp – det kan for eksempel gjelde utlevering av en gjenstand, retting av et arbeid eller andre plikter med økonomisk verdi. Rene ikke-økonomiske konflikter, som personstrid eller familiespørsmål, hører derimot hjemme andre steder – ofte i konfliktrådet eller hos domstoler med særskilt kompetanse.

Hva skjer hvis jeg klager inn en sak forliksrådet ikke kan behandle?

Da vil forliksrådet normalt avvise saken, og du taper tid – og som regel gebyret. Er du i tvil, sjekk først hvilke saker som er unntatt, eller spør sekretariatet hos politiet før du sender klagen. De kan ikke gi deg juridiske råd, men de kan veilede om hvor saken hører hjemme.