Innkallingen til møtet

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Når forliksrådet har mottatt forliksklage og tilsvar, kaller det partene inn til møte. Innkallingen forteller deg hvor og når møtet holdes, om du må møte personlig – og hva som skjer hvis du uteblir. Loven sier at møtet bør holdes innen tre måneder etter at klagen kom inn.

For mange er innkallingen det første fysiske møtet med domstols-Norge, og brevet kan se strengere ut enn det er. I virkeligheten er det en praktisk beskjed: saken din er satt opp til behandling, og nå trenger forliksrådet at du stiller. Denne artikkelen går gjennom hva innkallingen inneholder, hvordan den blir formidlet til deg, og – viktigst – hva du bør gjøre fra den dagen den ligger i postkassen eller den digitale postkassen din.

Er du usikker på selve møtet, finner du en kronologisk gjennomgang i slik foregår møtet i forliksrådet.

Når blir møtet berammet?

Å beramme et møte betyr rett og slett å fastsette tid og sted for det. Etter tvisteloven § 6-8 bør møtet i forliksrådet holdes innen tre måneder etter at forliksklagen kom inn. Dette er en «bør»-regel, ikke en absolutt frist – i perioder med stor saksmengde kan det gå noe lenger tid – men de fleste forliksråd klarer å holde seg innenfor.

Det praktiske arbeidet gjøres av sekretariatet hos politiet (namsfogden), som administrerer sakene for forliksrådet. Sekretariatet setter opp møtedato, sender innkallingene og svarer på praktiske spørsmål om oppmøte. Selve møtet ledes derimot av forliksrådets tre medlemmer.

Regn altså med at det går noen uker fra tilsvarsfristen er ute til du får innkallingen, og deretter noe tid fram til møtedagen. Hele forløpet – fra klage til avgjørelse – tar for de fleste noen måneder.

Hva inneholder innkallingen?

Innkallingen er et kort, formelt brev. Den opplyser vanligvis om:

• Tid og sted for møtet – dato, klokkeslett og adresse, ofte i rådhuset, politihuset eller et annet offentlig bygg i kommunen.
• Hvilken sak det gjelder – saksnummer og partenes navn, slik at du vet hvilket krav møtet handler om.
• Om du har personlig møteplikt – altså om du må stille selv, eller om du kan la deg representere. Reglene er forklart i møteplikt og personlig oppmøte.
• Følgene av å utebli – typisk at saken kan bli avgjort i ditt fravær, for eksempel ved fraværsdom.
• Praktisk informasjon – hvordan du melder fra om gyldig fravær, og hvem du kontakter ved spørsmål.

Les brevet nøye med en gang du får det. Datoen, møtepliktopplysningen og fristene for å melde fra er de tre tingene som betyr mest for deg.

Forkynning – hvorfor brevet kommer slik det gjør

Innkallingen blir forkynt for deg. Forkynning er den formelle måten domstolene meddeler viktige dokumenter på: loven krever at det kan dokumenteres at du faktisk har fått – eller hatt mulighet til å få – dokumentet. Derfor følger det gjerne med en kvittering (mottakskvittering) du skal signere og returnere, eller forkynningen skjer digitalt med bekreftelse.

Poenget med forkynning er rettssikkerhet: ingen skal få en sak avgjort mot seg uten å ha fått et reelt varsel. Samtidig betyr det at du ikke kan «vente ut» saken ved å la være å svare – er innkallingen lovlig forkynt, regnes du som varslet, og møtet kan gå sin gang selv om du ikke dukker opp. Å overse brevet er derfor det dårligste alternativet du har.

Dette gjør du når innkallingen kommer

1. Noter dato og sted med en gang. Legg møtet inn i kalenderen, og finn ut hvor lang reisevei du har. Møtene starter presis.
2. Sjekk om du har personlig møteplikt. Bor du i kommunen eller en nabokommune, må du som hovedregel møte selv. Bor du lenger unna, kan du møte ved prosessfullmektig eller sende et skriftlig innlegg – se advokat og fullmektig i møtet.
3. Gi beskjed hvis tidspunktet ikke passer. Har du gyldig grunn – for eksempel sykdom eller en reise som ikke kan endres – kontakt forliksrådets sekretariat så raskt som mulig og be om omberamming. Ikke vent til møtedagen.
4. Rydd i saken din. Samle dokumenter, lag en tidslinje og tenk gjennom hva du vil si. En full sjekkliste finner du i slik forbereder du deg til møtet.
5. Meld fra om vitner eller fullmektig på forhånd. Vil du ha med et vitne eller en fullmektig, bør forliksrådet og gjerne motparten få beskjed i god tid – les mer i vitner i forliksrådet.

Er du innklaget og ennå ikke har levert tilsvar, haster det: tilsvaret har egen frist, normalt to uker fra forliksklagen ble forkynt. En grundig guide til hvordan du skriver et godt tilsvar finner du hos Forliksklage.com.

Hvis tidspunktet ikke passer

Livet går ikke alltid opp med berammede møter. Blir du syk, er bortreist eller får en annen tungtveiende hindring, kan du ha gyldig fravær. Da er regelen enkel: meld fra til forliksrådet straks du vet om hindringen, og forklar og dokumentér den så godt du kan – for eksempel med legeerklæring ved sykdom. Forliksrådet vurderer så om møtet skal utsettes (omberammes).

Det som ikke holder, er å la være å møte fordi tidspunktet var upraktisk, uten å ha sagt fra. Da risikerer du at saken avgjøres i ditt fravær. Hva som skjer da – og hvilke muligheter du har etterpå – kan du lese i hva skjer når en part ikke møter?

I noen tilfeller kan fjernmøte være et alternativ, for eksempel når reiseveien er lang eller helsen gjør oppmøte vanskelig. Spør sekretariatet om muligheten – les mer i fjernmøte og telefonmøte.

For deg som er klager

Også klageren får innkalling og har som hovedregel samme møteplikt som den innklagede. Uteblir du som klager uten gyldig grunn, kan saken bli avvist eller avgjort mot deg – gebyret får du ikke tilbake. Møt derfor forberedt: det er du som skal forklare kravet ditt først, og et ryddig, dokumentert krav gjør både megling og en eventuell dom enklere. Har du behov for å justere kravet før møtet, bør det skje skriftlig og i god tid, slik at motparten kan forberede seg.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lang tid tar det før møtet holdes?

Tvisteloven § 6-8 sier at møtet bør holdes innen tre måneder etter at forliksklagen kom inn til forliksrådet. De fleste saker berammes innenfor denne rammen, men saksmengden varierer mellom forliksrådene, og i perioder kan det gå noe lenger tid. Regn samlet med noen måneder fra klage til avgjørelse.

Kan jeg få utsatt møtet hvis jeg er syk eller bortreist?

Ja, hvis du har gyldig fravær. Sykdom, uoppsettelige reiser eller andre tungtveiende hindringer kan gi grunnlag for omberamming, men du må melde fra til forliksrådets sekretariat så snart som mulig og dokumentere hindringen, for eksempel med legeerklæring. Å utebli uten å si fra kan derimot føre til at saken avgjøres i ditt fravær.

Hva skjer hvis jeg ikke henter eller signerer forkynningen?

Forkynningsreglene er laget nettopp for slike situasjoner. Blir dokumentet lovlig forkynt – for eksempel digitalt med bekreftelse eller etter reglene i domstolloven – regnes du som varslet selv om du ikke aktivt har kvittert. Å ignorere brevet stopper altså ikke saken; den kan gå videre og ende med fraværsdom. Ta heller kontakt med sekretariatet hvis noe er uklart.

Må jeg gjøre noe hvis tidspunktet passer og jeg skal møte selv?

Du trenger vanligvis ikke bekrefte oppmøte, men les innkallingen nøye og følg eventuelle instrukser i brevet. Bruk heller tiden på forberedelser: samle dokumentasjonen, lag en kort tidslinje over saken og tenk gjennom hva du kan godta i et forlik. Godt forberedte parter får som regel mer ut av møtet – og bedre forlik.