Når er forliksrådet obligatorisk?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert september 2026

Som hovedregel må en sivil sak behandles i forliksrådet før den kan bringes inn for tingretten – når tvistesummen er under 200 000 kr og ikke begge parter har advokat. Men tvisteloven § 6-2 åpner flere unntak. Her får du hele bildet.

Regelen om obligatorisk forliksrådsbehandling er selve grunnen til at forliksrådet er den domstolen flest nordmenn møter. Du kan ikke uten videre gå rett til tingretten med et krav på 40 000 kr mot naboen – loven sender deg først til forliksrådet, med tanken om at saken kanskje kan løses der: enkelt, hurtig og billig.

For deg som part betyr det to ting. Har du et krav, må du vite om du må starte i forliksrådet – ellers risikerer du at tingretten avviser saken. Og er du innklaget, hjelper det å forstå hvorfor saken står der den står, og hva som blir neste trinn hvis den ikke løses.

Hovedregelen: forliksrådet først

Utgangspunktet i tvisteloven er at sivile tvister skal innom forliksrådet før de kan bringes inn for tingretten. Obligatorisk er behandlingen når begge disse vilkårene er oppfylt:

• Tvistesummen er under 200 000 kr. Det er verdien av det saken gjelder – tvistegjenstandens verdi – som teller.
• Ikke begge parter er bistått av advokat. Har bare én part advokat, eller ingen av dem, gjelder plikten fortsatt.

I praksis fanger dette opp de aller fleste hverdagstvister: ubetalte fakturaer, mindre avtaletvister, forbrukersaker og private lån. Merk at 200 000-grensen her er den samme som grensen for forliksrådets domsmyndighet – men reglene gjør ulike ting. Sammenhengen er forklart i beløpsgrenser og domsmyndighet.

Hvorfor tvinger loven partene innom forliksrådet?

Tanken bak er enkel: de fleste små og mellomstore tvister kan løses uten full rettssak, hvis partene bare møtes og snakker sammen med en nøytral tredjepart til stede. Forliksrådet siler dermed sakene – de som kan forlikes, forlikes; de som må dømmes, dømmes eller sendes videre. Det sparer partene for kostnader, og det sparer tingrettene for saker som ikke trenger full behandling.

Ordningen har også en pris. Kritikere peker på at obligatorisk behandling i saker der partene står steilt mot hverandre, kan bli et fordyrende og forsinkende mellomledd. Det er en reell innvending – og samtidig viser erfaringen at mange saker faktisk løses nettopp der. Begge perspektiver hører med; les mer i kritikken mot forliksrådet.

Unntakene i tvisteloven § 6-2

Forliksrådsbehandling kan unnlates i flere tilfeller. De viktigste:

1. Stor sak og advokater på begge sider. Er tvistesummen minst 200 000 kr og begge parter har vært bistått av advokat, kan saken gå rett til tingretten. Lovens logikk: da er saken trolig for stor og for gjennomarbeidet til at et kort meglingsmøte hos lekdommere er riktig førsteinstans. Merk at begge vilkår må være oppfylt – et krav på 300 000 kr uten advokater på begge sider må fortsatt innom forliksrådet.
2. Saken er behandlet i en klagenemnd. Har tvisten vært behandlet i en utenrettslig tvisteløsningsnemnd – for eksempel Forbrukerklageutvalget eller Finansklagenemnda – er meklingsforsøket i realiteten gjort, og saken kan bringes direkte inn for tingretten. Se klagenemndene: full oversikt.
3. Partene er enige om å hoppe over. I visse tilfeller kan partene avtale å gå direkte til tingretten. Detaljene finner du i rett til tingretten uten forliksråd.

I tillegg finnes sakstyper som aldri hører under forliksrådet – en del familiesaker, saker mot offentlig myndighet på særskilte felt og visse spesialsaker. For dem er spørsmålet om obligatorisk behandling uaktuelt; se saker forliksrådet ikke behandler.

Hva skjer hvis du går rett til tingretten likevel?

Reiser du søksmål for tingretten i en sak som skulle vært behandlet i forliksrådet først, risikerer du at saken blir avvist. Da har du tapt tid og pådratt deg kostnader – og må starte på nytt med en forliksklage. For krav som nærmer seg foreldelse kan forsinkelsen få reell betydning.

Obligatorisk betyr ikke at saken må løses der

Plikten gjelder behandlingen, ikke resultatet. Forliksrådet skal forsøke megling, og kan i mange saker avsi dom – men fører ikke møtet fram, blir saken innstilt, og veien til tingretten er åpen. For krav under 250 000 kr skjer den videre behandlingen som regel i forenklet småkravsprosess.

Sagt på en annen måte: forliksrådet er en obligatorisk stasjon, ikke en obligatorisk endestasjon. Mange saker stopper der fordi partene blir enige eller får en dom begge slår seg til ro med. Resten går videre – med den fordelen at standpunktene nå er ryddet og dokumentert.

Praktiske råd til begge parter

For deg som har et krav: Sjekk først om saken i det hele tatt hører under forliksrådet, og om et av unntakene passer. Har saken din vært i en klagenemnd og du fikk medhold uten at motparten retter seg etter det, kan du ofte gå rett på tingretten – eller likevel velge forliksrådet hvis du ønsker en rask dom. Send varsel til motparten før du klager; det er både et krav og en siste sjanse til minnelig løsning.

For deg som er innklaget: At saken står i forliksrådet, betyr bare at klageren følger lovens hovedspor. Ta klagen på alvor: lever tilsvar innen fristen – normalt to uker – ellers risikerer du fraværsdom. Mener du saken hører hjemme et annet sted, skriv det i tilsvaret. Og møt opp: møtet er din arena for å forklare din side og eventuelt finne en løsning du kan leve med.

Ofte stilte spørsmål

Må alle saker innom forliksrådet før tingretten?

Nei. Obligatorisk er behandlingen først og fremst når tvistesummen er under 200 000 kr og ikke begge parter er bistått av advokat. Større saker med advokater på begge sider, saker som er behandlet i en godkjent klagenemnd, og visse andre tilfeller kan gå direkte til tingretten. Dessuten er noen sakstyper holdt helt utenfor forliksrådets myndighet.

Kan jeg velge forliksrådet selv om det ikke er obligatorisk?

Ja, som regel. At loven åpner for å gå direkte til tingretten, betyr ikke at du må. Mange velger forliksrådet frivillig fordi gebyret er lavt, behandlingen rask, og fordi megling kan løse saken uten full rettssak. Det gjelder også store krav – forliksrådet kan megle uansett beløp, og dømme hvis begge parter samtykker.

Hva hvis motparten fikk advokat etter at tvisten oppsto?

Unntaket for store saker krever at tvistesummen er minst 200 000 kr og at begge parter har vært bistått av advokat i tvisten. Tidspunkt og detaljer kan bli avgjørende i grensetilfeller, og her bør du ikke gjette: sjekk ordlyden i tvisteloven § 6-2 hos Lovdata, eller spør advokaten din om saken kan gå direkte til tingretten.

Teller forliksrådsbehandlingen hvis saken senere går til tingretten?

Behandlingen i forliksrådet er et selvstendig trinn, og tingretten prøver saken fullt ut. Men prosessen er sjelden bortkastet: forliksklagen har avbrutt foreldelsen, partenes standpunkter er klargjort, og dokumentasjonen er samlet. Etter en innstilling kan klageren gå til tingretten ved stevning – og små krav behandles da i forenklet småkravsprosess.