Når meglingen ikke fører fram og forliksrådet verken kan eller vil avsi dom, blir saken innstilt. Innstilling betyr at behandlingen avsluttes uten noen avgjørelse av tvisten – ingen har vunnet, ingen har tapt, og veien videre går til tingretten.
Innstilling er det utfallet flest misforstår. Klagere tror iblant at saken er «avvist» eller tapt; innklagede tror iblant at de har vunnet og at kravet er borte. Ingen av delene stemmer. Innstillingen sier ingenting om hvem som har rett – den sier bare at forliksrådet ikke var riktig sted å løse akkurat denne tvisten.
Denne artikkelen forklarer når saker innstilles, hva 1-årsregelen i tvisteloven § 6-11 innebærer, og hva både klager og innklaget bør gjøre etterpå. For helheten i hva en sak kan ende med, se utfallene i forliksrådet.
Kort oppsummert
- Hva
- Saken avsluttes uten avgjørelse – tvisten er fortsatt uløst
- Hjemmel
- Tvisteloven § 6-11
- Veien videre
- Klageren kan bringe saken inn for tingretten ved stevning
- 1-årsregelen
- Ny forliksrådsbehandling av samme krav krever 1 år – eller samtykke
- Vant noen?
- Nei – innstilling er ingen dom og ingen frifinnelse
Hva betyr innstilling?
Forliksrådet har to måter å løse en sak på: hjelpe partene til et rettsforlik, eller avsi dom når vilkårene for det er oppfylt. Lykkes ingen av delene, gjenstår bare én utgang: saken innstilles etter tvisteloven § 6-11.
Innstillingen er en formell beslutning som avslutter forliksrådets behandling. Den tar ikke stilling til kravet, fordeler ikke skyld og avgjør ingenting om realiteten i tvisten. Kravet består akkurat slik det var før forliksklagen ble sendt – verken styrket eller svekket, bare uavgjort.
Det viktige for klageren er dette: kravet om forliksrådsbehandling er nå oppfylt. I saker der forliksrådet er et obligatorisk første steg, åpner innstillingen døren til tingretten.
Når blir en sak innstilt?
De typiske situasjonene er:
- Reell uenighet i store saker. Tvisten gjelder formuesverdier på 200 000 kr eller mer, partene står langt fra hverandre, og ikke begge samtykker til dom. Da har forliksrådet rett og slett ikke myndighet til å avgjøre saken – se beløpsgrenser og domsmyndighet.
- Grunnlaget er ikke tilstrekkelig. Saken er for komplisert, bevisbildet for uklart eller jussen for vanskelig til at tre lekdommere kan dømme forsvarlig i et kort møte – selv om en part ber om dom.
- Ingen ber om dom. Meglingen fører ikke fram, og ingen av partene krever at forliksrådet avgjør saken.
Innstilling skjer som regel i eller like etter meklingsmøtet, når det er blitt klart at saken ikke lar seg løse der. Partene får beslutningen meddelt, og forliksrådets rolle er dermed over.
For deg som er klager: veien til tingretten
Vil du forfølge kravet videre, er neste steg å ta ut stevning for tingretten. Stevningen er et mer formelt dokument enn forliksklagen, men bygger på det samme: hvem partene er, hva du krever, og grunnlaget for kravet. For krav under 250 000 kr behandles saken normalt etter den forenklede småkravsprosessen, som er laget for at folk skal klare seg uten advokat og med begrenset kostnadsrisiko. Hvordan overgangen foregår i praksis, kan du lese i videre i småkravsprosess.
Men tenk deg om før du automatisk går videre. En runde i tingretten koster mer i gebyr, tid og krefter enn forliksrådet, og utfallet er aldri gitt. Still deg tre spørsmål: Hvor sterkt står kravet mitt bevismessig? Tåler jeg kostnadsrisikoen hvis jeg taper? Og er motparten i det hele tatt søkegod – har vedkommende noe å betale med? Iblant er en minnelig løsning på lavere nivå fortsatt det klokeste, også etter en innstilling.
Om foreldelse: Forliksklagen avbrøt foreldelsen av kravet (foreldelsesloven §§ 15–17), men virkningen av avbruddet varer ikke evig etter at saken er innstilt. Vent derfor ikke unødig lenge med stevningen, og sjekk reglene hos Lovdata. En grundig gjennomgang av foreldelsesreglene finner du hos foreldelse.com.
1-årsregelen: ny runde i forliksrådet
Kan du sende ny forliksklage i stedet for stevning? Som hovedregel ikke med det første. Tvisteloven § 6-11 bestemmer at en sak som er innstilt, ikke kan kreves behandlet i forliksrådet på nytt før det har gått ett år – med mindre motparten samtykker.
Regelen skal hindre at samme tvist sirkulerer i forliksrådet gang på gang uten å komme nærmere en løsning. For klageren betyr den at valget etter en innstilling i praksis står mellom tre spor: stevning til tingretten, forhandlinger utenfor rettsapparatet – eller å vente ett år og prøve forliksrådet igjen, noe som sjelden er noen god strategi hvis posisjonene er låst.
Merk at året regnes per krav: det er den samme tvisten som ikke kan fremmes på nytt. Et annet krav mot samme motpart kan selvsagt klages inn når som helst.
For deg som er innklaget: pusterom, ikke frifinnelse
Ble saken innstilt, har du ikke «vunnet» – men du har heller ikke fått noen dom mot deg. Kravet er nøyaktig like uavklart som før, og klageren bestemmer hva som skjer videre. Tre ting er verdt å vite:
- Kravet kan komme tilbake – som stevning til tingretten, eller som ny forliksklage etter ett år. Innstillingen gir ingen beskyttelse mot videre forfølgning.
- Ingen tvangsinndrivelse nå. Uten dom eller forlik har klageren ikke noe tvangsgrunnlag, og kan ikke sende saken til namsmannen på grunnlag av forliksrådsbehandlingen.
- Døren for forhandling står fortsatt åpen. Mange tvister løses i minnelighet nettopp i perioden etter en innstilling, når begge parter har sett hvor krevende og dyr veien videre blir. Et rimelig forlikstilbud kan spare begge for en runde i tingretten.
Kan innstillingen angripes?
Innstillingen avgjør ingen rettigheter, og det er derfor normalt ingenting å angripe – den verken kan eller trenger å overprøves slik en dom kan. Er du uenig i at saken ble innstilt i stedet for pådømt, er svaret ikke klage på forliksrådet, men å bringe selve tvisten inn for tingretten, som prøver alt på nytt. Mener du derimot at forliksrådet har gjort saksbehandlingsfeil av mer alvorlig art, kan du lese om mulighetene i tilsyn og klage på forliksrådet.
Ofte stilte spørsmål
Er innstilling det samme som avvisning?
Nei. Avvisning betyr at forliksrådet ikke kunne behandle saken i det hele tatt – for eksempel fordi sakstypen ikke hører under forliksrådet eller klagen gikk til feil sted. Innstilling betyr at saken ble behandlet, men ikke lot seg løse ved forlik eller dom. Begge deler lar kravet stå uavgjort, men innstillingen oppfyller kravet om forliksrådsbehandling før tingretten.
Hvor lang frist har jeg på å gå til tingretten etter innstilling?
Det løper ingen egen søksmålsfrist av innstillingen slik det gjør etter en dom – du velger selv når en eventuell stevning tas ut. Men to klokker tikker likevel: foreldelsen av kravet, der virkningen av forliksklagens avbrudd ikke varer ubegrenset, og bevisene, som sjelden blir bedre med årene. Vent derfor ikke lenger enn nødvendig.
Kan forliksrådet innstille saken selv om jeg ber om dom?
Ja. Selv om saken gjelder verdier under 200 000 kr og du krever dom, skal forliksrådet bare dømme når det finner grunnlaget tilstrekkelig. Mener medlemmene at saken er for komplisert eller for dårlig opplyst til en forsvarlig avgjørelse, blir den innstilt, og du henvises til tingretten. Det er en rettssikkerhetsventil, ikke en avvisning av kravet ditt.
Koster det noe ekstra at saken innstilles?
Nei, innstillingen utløser ikke noe eget gebyr. Klagegebyret på 2 071 kr (per 2026) er betalt uansett utfall, og refunderes ikke om saken innstilles. Går du videre til tingretten, kommer rettsgebyr der i tillegg – kostnadsbildet for hele løpet finner du i hva koster en sak i forliksrådet?
Kilder og videre lesing
- Tvisteloven kapittel 6 om forliksrådet – Lovdata
- Om forliksrådet – Domstol.no
- Namsmann og forliksråd – Politiet
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.