Utfallene i forliksrådet

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert september 2026

En sak i forliksrådet ender på en av tre hovedmåter: partene blir enige og inngår forlik, forliksrådet avsier dom, eller saken innstilles uten avgjørelse. I tillegg finnes to sideutganger – heving og avvisning. Hvilket utfall saken får, bestemmer hva som skjer videre for begge parter.

For deg som står i en sak, er det lurt å kjenne alle utfallene før møtet. Da vet du hva du kan si ja til, hva du kan be om – og hva du risikerer. Klageren og den innklagede opplever ofte de samme utfallene helt forskjellig: en innstilling kan føles som en lettelse for den ene og en blindvei for den andre.

Denne artikkelen gir deg oversikten. Hvert utfall er dessuten grundig behandlet i egne artikler, som det lenkes til underveis.

Tre hovedutfall – og to sideutganger

Forliksrådets oppgave er å løse saken enkelt, hurtig og billig – ved megling eller ved dom (tvisteloven § 6-1). Det gir tre hovedutfall, pluss to måter en sak kan stanse på uten at innholdet i tvisten blir vurdert:

Merk at tallene og fristene i denne artikkelen gjelder per 2026 – satser og gebyrer justeres jevnlig.

Forlik: partene blir enige

Det vanligste og som regel beste utfallet er at partene finner en løsning selv, med forliksrådets hjelp. Forliksrådet skal alltid forsøke megling først, og et forlik kan se ut akkurat slik partene vil: fullt oppgjør, et redusert beløp, en nedbetalingsplan eller en praktisk løsning som retting av et arbeid.

Blir dere enige, føres avtalen inn i rettsboken som et rettsforlik. Da er den ikke lenger bare en avtale: et rettsforlik binder begge parter, avslutter saken og kan tvangsfullbyrdes gjennom namsmannen hvis det ikke oppfylles. Til gjengjeld kan det som hovedregel ikke angripes i etterkant – du bør derfor være sikker før du sier ja. Hvordan du tenker gjennom det valget, går vi nøye inn på i forlik eller dom – hva bør du velge?

Dom: forliksrådet avgjør saken

Fører ikke meglingen fram, kan forliksrådet i mange tilfeller avsi dom. Men domsmyndigheten er betinget. Etter tvisteloven § 6-10 kan forliksrådet dømme når begge parter samtykker, eller når saken gjelder formuesverdier under 200 000 kr og én av partene ber om dom. I begge tilfeller må forliksrådet i tillegg mene at grunnlaget er tilstrekkelig til å dømme forsvarlig.

En dom betyr at noen vinner helt eller delvis – og at noen taper. Den tapende parten må som regel også dekke motpartens sakskostnader, innenfor de begrensede rammene i tvisteloven § 6-13. Er du uenig i dommen, kan du bringe den inn for tingretten ved stevning innen én måned fra forkynnelsen – les mer i søksmål til tingretten. Skjer ikke det, blir dommen rettskraftig og endelig.

Fraværsdom: dom uten at begge har deltatt

En særlig variant er fraværsdommen: dom som avsies fordi den innklagede ikke leverte tilsvar innen fristen, eller ikke møtte til møtet uten gyldig grunn. Da kan forliksrådet legge klagerens fremstilling til grunn og avgjøre saken uten at den innklagedes syn er hørt.

Fraværsdommer utgjør en stor andel av forliksrådenes avgjørelser, særlig i inkassosaker, og er den mest omdiskuterte delen av ordningen. For deg som har fått en fraværsdom, finnes det to utveier: begjære oppfriskning hvis fraværet hadde gyldig grunn, eller ta saken til tingretten innen én måned. Begge deler haster – fristene er korte.

Innstilling: saken avsluttes uten avgjørelse

Noen saker lar seg verken forlike eller dømme. Kanskje står påstand mot påstand i en sak over 200 000 kr uten at begge samtykker til dom, eller kanskje er saken for komplisert til at tre lekdommere kan avgjøre den forsvarlig i et kort møte. Da blir saken innstilt etter tvisteloven § 6-11.

Innstilling betyr at forliksrådet avslutter behandlingen uten å ta stilling til kravet. Ingen har vunnet, ingen har tapt – tvisten er like uløst som før. Klageren kan bringe saken videre til tingretten ved stevning, ofte gjennom den forenklede småkravsprosessen for krav under 250 000 kr. Ny behandling i forliksrådet av samme krav krever derimot som hovedregel at det har gått ett år, eller at motparten samtykker.

Heving og avvisning – sideutgangene

To utfall handler ikke om hvem som har rett, men om at saken stanser av andre grunner:

• Heving: Saken avsluttes fordi den er løst eller trukket – for eksempel når den innklagede betaler etter å ha mottatt klagen, partene blir enige utenom møtet, eller klageren trekker klagen. Dette er et helt udramatisk utfall og skjer i mange saker før møtet holdes.
• Avvisning: Saken stanses fordi forliksrådet ikke kan behandle den – for eksempel fordi sakstypen ikke hører under forliksrådet, klagen er sendt til feil forliksråd, eller formelle krav ikke er oppfylt. Avvisning sier ingenting om selve kravet; det kan fortsatt forfølges i riktig spor.

Hva betyr utfallet for klager og innklaget?

For klageren er spørsmålet alltid: har jeg fått et tvangsgrunnlag? Rettsforlik og dom kan begge tvangsfullbyrdes hvis motparten ikke gjør opp. En innstilling gir derimot ingenting – da må du vurdere om kravet er verdt en runde i tingretten, eller om en minnelig løsning likevel er mulig.

For den innklagede er bildet speilvendt. Et forlik du selv har sagt ja til, er noe du kan leve med og planlegge etter. En dom mot deg utløser betalingsplikt – og korte frister hvis du vil angripe den. En innstilling betyr pusterom, men ikke frifinnelse: kravet består, og klageren kan gå videre. Uansett utfall lønner det seg å kjenne tvangskraft og oppfyllelsesfrist – for en dom eller et forlik som ikke oppfylles, kan sendes til namsmannen tidligst to uker etter at oppfyllelsesfristen løp ut.

Fristene du må kjenne etter utfallet

1. Dom forkynnes. Fristene løper fra forkynnelsen, ikke fra møtedagen. Noter datoen.
2. 1 måned: frist for å bringe en dom inn for tingretten – og som hovedregel også fristen for å begjære oppfriskning av en fraværsdom.
3. Oppfyllelsesfristen: dommen eller forliket sier når det skal betales eller oppfylles.
4. 2 uker etter oppfyllelsesfristen: tidligste tidspunkt for tvangsfullbyrdelse gjennom namsmannen hvis det ikke er gjort opp.

Ofte stilte spørsmål

Hva er det vanligste utfallet i forliksrådet?

Det avhenger av sakstypen. I saker der begge parter faktisk møter, ender en stor andel med forlik – megling er tross alt forliksrådets hovedoppgave. Samlet sett avgjøres likevel mange saker som fraværsdom, fordi den innklagede ikke svarer på forliksklagen eller ikke møter. Innstilling er vanligst i saker med reell uenighet og større beløp.

Kan forliksrådet nekte å avsi dom?

Ja. Selv om vilkårene i tvisteloven § 6-10 ellers er oppfylt, skal forliksrådet bare dømme når det mener grunnlaget er tilstrekkelig – altså at saken er godt nok opplyst til å avgjøres forsvarlig. Mener forliksrådet at saken er for komplisert eller bevisene for uklare, blir den i stedet innstilt, og partene henvises til tingretten.

Er en innstilling det samme som å tape saken?

Nei. En innstilling betyr bare at forliksrådet ikke løste tvisten – verken ved forlik eller dom. Kravet er ikke avgjort i noen retning. For klageren betyr det at veien går videre til tingretten hvis kravet skal forfølges; for den innklagede betyr det at kravet fortsatt består og kan bli prøvd senere.

Hva skjer hvis motparten ikke retter seg etter utfallet?

Både rettsforlik og dom er tvangsgrunnlag. Betaler ikke motparten innen oppfyllelsesfristen, kan du tidligst to uker senere begjære utlegg hos namsmannen, som kan ta pant i eiendeler eller trekk i lønn. Fremgangsmåten er beskrevet i motparten betaler ikke – hva nå?