Motparten betaler ikke – hva nå?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert september 2026

Du vant i forliksrådet, oppfyllelsesfristen er ute – og pengene kommer fortsatt ikke. Da trenger du ikke gå til ny sak: dommen er tvangsgrunnlag, og neste steg er en utleggsbegjæring til namsmannen.

Dette er et punkt der mange blir stående. Forliksrådet har sagt sitt, men en dom er ingen utbetaling – den er et rettslig verktøy. Skal verktøyet brukes, må du selv sette i gang tvangsinndrivelsen. Heldigvis er prosessen laget for at vanlige folk og småbedrifter skal klare den uten advokat.

Her får du hele løypa: hva som må være på plass før du kan begjære utlegg, hvordan du sender begjæringen steg for steg, hva det koster, og hva som skjer hvis motparten ikke har noe å ta utlegg i. Til slutt ser vi også på situasjonen fra den andre siden – for deg som skylder og ikke klarer å betale.

Først: er dommen klar til inndrivelse?

Før namsmannen kan hjelpe deg, må dommen ha tvangskraft. Det krever normalt to ting: søksmålsfristen på én måned må være ute uten at motparten har brakt saken inn for tingretten, og det må ha gått minst to uker etter at oppfyllelsesfristen i dommen løp ut. Fristene – og forskjellen på rettskraft og tvangskraft – har vi forklart i detalj i tvangskraft og oppfyllelsesfrist.

Sjekk også hva dommen faktisk gir deg: hovedkravet, renter og eventuelle tilkjente sakskostnader. Fra forfall løper det i tillegg forsinkelsesrente på pengekravet, slik at beløpet vokser for hver måned motparten venter.

Vurder en siste henvendelse

Du har ingen plikt til å purre etter dom, men en kort, saklig betalingsoppfordring er ofte vel anvendt tid: «Dommen forfalt [dato]. Betales ikke kravet innen 14 dager, sendes saken til namsmannen for utlegg. Det påfører deg ytterligere gebyrer og omkostninger.»

En slik melding koster deg ingenting og løser overraskende mange saker – trusselen om namsmann, med gebyrer og mulig trekk i lønn, er høyst reell for mottakeren. Er motparten betalingsvillig, men tom for penger akkurat nå, kan en betalingsavtale med tydelige avdrag være bedre enn en utleggsforretning som ender med «intet til utlegg».

Utleggsbegjæring steg for steg

1. Finn frem tvangsgrunnlaget. Du trenger dommen (eller rettsforliket) og en oppstilling av kravet: hovedstol, renter, sakskostnader fra forliksrådet og påløpt forsinkelsesrente.
2. Fyll ut «Begjæring om utlegg». Skjemaet finner du i politiets nettløsning. Oppgi partene, kravet med renter, og legg ved kopi av dommen som tvangsgrunnlag – les mer i utleggsforretning.
3. Send begjæringen til riktig namsmann. Som hovedregel er det namsmannen (namsfogden) der skyldneren bor eller har forretningssted. Politiet.no viser deg riktig kontor.
4. Betal gebyret. En utleggsbegjæring koster 0,69 rettsgebyr – 928 kr per 2026. Gebyret legges normalt til kravet mot skyldneren, slik at det til slutt er skyldneren som skal dekke det – men du forskutterer.
5. Namsmannen varsler skyldneren og holder utleggsforretning. Skyldneren får mulighet til å uttale seg og gjøre opp. Skjer ikke det, undersøker namsmannen lønn, konto og eiendeler – les mer i utleggsforretning.
6. Resultatet foreligger. Utfallet er enten utleggstrekk, utleggspant – eller «intet til utlegg» hvis skyldneren ikke har noe å ta av.

Hva kan namsmannen ta utlegg i?

Namsmannen velger det som er egnet til å dekke kravet, i hovedsak to spor:

Utleggstrekk – fast trekk i lønn eller trygdeytelser til kravet er nedbetalt. Fra 2026 er reglene lagt om til et samordnet «ett trekk»-system, og skyldneren skal alltid beholde nok til livsopphold og bolig. Trekket kan derfor bli mindre – eller ta lengre tid – enn kreditor håper. Se utleggstrekk i lønn og ytelser.

Utleggspant – pant i skyldnerens eiendeler, for eksempel bankkonto, bil eller fast eiendom. Penger på konto kan overføres til dekning av kravet, mens pant i bil eller bolig i neste omgang kan følges opp med begjæring om tvangssalg. Det er en egen prosess med egne gebyrer og lengre tidshorisont.

«Intet til utlegg» – hva da?

Har skyldneren verken lønn å trekke i eller eiendeler å ta pant i, avsluttes utleggsforretningen med «intet til utlegg». Det er en skuffelse, men ikke slutten på kravet:

• Dommen består. Kravet er rettskraftig fastslått, og et domsfestet krav har lang foreldelsesfrist. Du kan begjære utlegg på nytt senere hvis skyldnerens økonomi bedrer seg – for eksempel ved ny jobb eller arv.
• Følg med på foreldelsen. Også domskrav foreldes til slutt hvis de ikke følges opp. Nye rettslige skritt avbryter fristen – les mer i foreldelse av gjeld.
• Vurder realistisk verdi. Gjentatte begjæringer mot en skyldner uten betalingsevne koster gebyr hver gang. Noen ganger er en romslig betalingsavtale – eller å legge kravet på is en periode – det som faktisk gir penger til slutt.

Kostnader og risiko

Gebyret for en utleggsbegjæring er 0,69 rettsgebyr = 928 kr (per 2026, jf. rettsgebyrloven § 14 – satsen justeres årlig). Vær oppmerksom på at gebyret påløper selv om begjæringen trekkes eller avvises, og uavhengig av utfallet – også når resultatet blir «intet til utlegg». Får namsmannen inn penger, dekkes normalt gebyret og omkostningene dine av skyldneren sammen med kravet.

Regnestykket er altså gunstig når skyldneren kan betale, og dårlig når hen ikke kan. Derfor: gjør en nøktern vurdering av betalingsevnen før du begjærer utlegg, særlig for små krav.

For deg som skylder og ikke kan betale

Står du på den andre siden av dette – dømt til å betale, men uten penger – er det viktigste rådet å være aktiv, ikke taus. Kontakt kreditor og foreslå en realistisk nedbetalingsplan før saken går til namsmannen; det sparer deg for gebyrer og en utleggsforretning i registrene. Vit også at namsmannen aldri kan ta fra deg det du trenger til livsopphold og bolig. Er gjelden større enn dette ene kravet, finnes det hjelp å få – både kommunal gjeldsrådgivning og, i siste instans, gjeldsordning. En god oversikt over rettighetene dine finner du i artikkelen om namsmannen og namsfogden.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lang tid etter dommen kan jeg sende utleggsbegjæring?

Dommen må ha tvangskraft først. Det betyr normalt at søksmålsfristen på én måned fra forkynnelsen må være ute uten at motparten har tatt saken til tingretten, og at det har gått minst to uker etter at oppfyllelsesfristen i dommen løp ut. I praksis kan de fleste ubetalte forliksrådsdommer sendes til namsmannen rundt en måned etter forkynnelsen – regn ut fra datoene i din egen sak.

Hva koster det å begjære utlegg hos namsmannen?

Gebyret er 0,69 rettsgebyr, som utgjør 928 kr per 2026. Satsen justeres normalt hvert år, så sjekk gjeldende beløp hos Politiet eller Domstol.no. Gebyret påløper uansett utfall – også om begjæringen trekkes eller resultatet blir «intet til utlegg» – men når skyldneren kan betale, legges gebyret normalt til kravet slik at skyldneren dekker det til slutt.

Hva skjer hvis motparten ikke har noe å ta utlegg i?

Da avsluttes utleggsforretningen med «intet til utlegg». Kravet ditt består likevel: dommen er rettskraftig, og du kan begjære utlegg på nytt senere hvis skyldnerens økonomi bedrer seg. Følg med på foreldelsesfristen, og vurder om en betalingsavtale i mellomtiden gir bedre utsikter enn nye begjæringer – hver begjæring koster gebyr, uansett resultat.

Kan jeg kreve renter og omkostninger i tillegg til beløpet i dommen?

Ja, som hovedregel. Forsinkelsesrente løper på pengekravet fra forfall og frem til betaling, og både gebyret for utleggsbegjæringen og tilkjente sakskostnader fra forliksrådet kan tas med i kravsoppstillingen. Sett opp beløpene ryddig i begjæringen, med renteberegning, slik at namsmannen kan legge dem til grunn. Er du usikker på rentesatsen, finner du den gjeldende hos offentlige kilder som Regjeringen.no.