Forliksrådets oppgaver

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert september 2026

Forliksrådet har ett oppdrag fra lovgiveren: å legge til rette for at partene i en sivil tvist får løst saken enkelt, hurtig og billig – ved megling eller ved dom. Alt forliksrådet gjør, springer ut av denne ene setningen i tvisteloven § 6-1.

Bak den korte formuleringen skjuler det seg tre praktiske oppgaver: forliksrådet skal megle mellom partene, det kan dømme i mange saker, og det skal sortere sakene slik at de tvistene som ikke lar seg løse her, kommer raskt videre til tingretten. I denne artikkelen går vi gjennom oppgavene én for én – og trekker også opp grensene for hva forliksrådet ikke driver med.

Er du helt ny til temaet, kan det være lurt å begynne med hva er forliksrådet?, som gir hele grunnbildet av institusjonen.

Lovens oppdrag: enkelt, hurtig og billig

Tvisteloven § 6-1 sier at forliksrådet skal legge til rette for at partene ved mekling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig. De tre ordene er ikke pynt – de er styrende for hvordan hele ordningen er bygget opp:

• Enkelt: Saksbehandlingen er muntlig og uformell, skjemaene er korte, og ordningen er laget for at folk skal klare seg uten advokat.
• Hurtig: Møtet i forliksrådet bør holdes innen tre måneder etter at forliksklagen kom inn, og mange saker avsluttes samme dag som møtet holdes.
• Billig: Gebyret for å bringe inn en sak er 1,54 rettsgebyr – 2 071 kr per 2026 – og sakskostnadene som kan kreves dekket, er strengt begrenset.

Formålet forklarer også hvorfor forliksrådet ser annerledes ut enn andre domstoler: tre lekdommere i stedet for fagdommere, megling før dom, og en beløpsgrense for når det kan dømmes mot en parts vilje.

Oppgave 1: megle fram løsninger

Meglingen er forliksrådets kjerneoppgave og det som har gitt institusjonen navn. Når partene møtes, skal forliksrådet alltid først forsøke å hjelpe dem fram til en frivillig løsning. Medlemmene lytter til begge sider, stiller spørsmål, rydder i uenigheten og peker på mulige mellomløsninger – uten å presse noen.

Blir partene enige, føres avtalen inn i rettsboken som et rettsforlik. Det er ikke bare en hyggelig håndhilsen: rettsforliket er bindende og kan tvangsfullbyrdes hvis det ikke oppfylles, på samme måte som en dom. Hvorfor megling er satt først, og hva som skal til for at den lykkes, går vi grundigere inn på i forliksrådet som meklingsinstitusjon.

Oppgave 2: avsi dom

Forliksrådet er en domstol, og kan i mange saker avgjøre tvisten med dom. Men domsmyndigheten er bevisst begrenset. Etter tvisteloven § 6-10 kan forliksrådet avsi dom når:

I tillegg gjelder en viktig forutsetning: forliksrådet må mene at grunnlaget er tilstrekkelig til å dømme. Er saken for uoversiktlig eller bevisene for uklare, skal medlemmene la være – selv om beløpet er lavt. Grensene er forklart i detalj i beløpsgrenser og domsmyndighet.

En egen variant er fraværsdommen: svarer ikke den innklagede på forliksklagen, eller uteblir en part fra møtet uten gyldig grunn, kan forliksrådet avgjøre saken uten at begge sider har deltatt. Fraværsdommene utgjør en betydelig del av forliksrådets virksomhet – og er samtidig den mest omdiskuterte, noe vi ser nærmere på i fraværsdommer og rettssikkerhet.

Oppgave 3: innstille saken når den ikke kan løses

Ikke alle tvister egner seg for forliksrådet. Lykkes ikke meglingen, og vilkårene for dom ikke er oppfylt – eller forliksrådet mener saken er for komplisert – blir saken innstilt. Det høres negativt ut, men er i realiteten en del av oppdraget: forliksrådet skal sile sakene, slik at de enkle løses her og de vanskelige kommer raskt videre.

Etter en innstilling kan klageren bringe saken inn for tingretten ved stevning. Også en dom kan overprøves: fristen for å bringe en forliksrådsdom inn for tingretten er én måned fra dommen er forkynt. Slik fungerer forliksrådet som et første filter i domstolskjeden – et poeng vi utdyper i forliksrådets plass i domstolssystemet.

Det forliksrådet ikke gjør

Like viktig som oppgavene er grensene. Forliksrådet behandler bare sivile tvister, i hovedsak om penge- og formuesverdier. Det betyr at forliksrådet ikke:

• behandler straffesaker – det hører under politi, påtalemyndighet og de ordinære domstolene,
• tvangsinndriver krav – det er namsmannens jobb, etter at det foreligger et tvangsgrunnlag,
• gir juridisk rådgivning til den ene parten – medlemmene skal være nøytrale,
• behandler visse sakstyper i det hele tatt, blant annet en del familiesaker og saker mot offentlig myndighet på særskilte felt – se saker forliksrådet ikke behandler.

Skillet mot tvangsinndrivelsen forvirrer mange, fordi begge deler administreres av politiet. Men rollene er ulike: forliksrådet avgjør om kravet består, mens namsmannen sørger for at et fastslått krav faktisk blir betalt, for eksempel gjennom utleggsforretning. En grundig gjennomgang av den delen av løpet finner du hos tvangsfullbyrdelse.com.

Hvem utfører oppgavene?

Selve meglingen og dømmingen gjøres av forliksrådets tre medlemmer – lekdommere valgt av kommunestyret for fire år, uten krav om juridisk utdanning. Hvem de er og hvordan de velges, kan du lese i hvem dømmer i forliksrådet?

Alt det praktiske rundt sakene – mottak av forliksklager, forkynning, frister og innkalling – håndteres av sekretariatet hos politiet (namsfogden). Denne arbeidsdelingen gjør at lekdommerne kan konsentrere seg om det de er valgt for: å møte partene og løse tvistene.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forliksrådets viktigste oppgave?

Å legge til rette for at partene får løst tvisten enkelt, hurtig og billig, slik tvisteloven § 6-1 krever. I praksis betyr det først og fremst megling: forliksrådet skal alltid forsøke å hjelpe partene fram til en frivillig løsning. Lykkes ikke det, kan forliksrådet i mange saker avsi dom – eller innstille saken slik at den kan gå videre til tingretten.

Kan forliksrådet dømme i alle saker?

Nei. Forliksrådet kan alltid avsi dom når begge parter samtykker, men gjelder saken formuesverdier på 200 000 kr eller mer, kan det ikke dømmes mot en parts vilje. I tillegg må forliksrådet mene at grunnlaget er tilstrekkelig til å dømme forsvarlig. Er vilkårene ikke oppfylt, blir saken innstilt, og partene kan bringe den inn for tingretten.

Hjelper forliksrådet meg med å skrive forliksklagen?

Nei, forliksrådet er nøytralt og gir ikke rådgivning til den ene parten. Sekretariatet kan svare på praktiske spørsmål om innsending og frister, men ikke vurdere saken din. En forliksklage er heldigvis enkel å skrive selv – se slik sender du forliksklage for en trinnvis gjennomgang av hva den må inneholde.

Er forliksrådet det samme som namsmannen?

Nei, selv om begge administreres av politiet. Forliksrådet er en domstol som avgjør om et krav består, gjennom forlik eller dom. Namsmannen tvangsinndriver krav som allerede har tvangsgrunnlag, for eksempel gjennom utleggsforretning. En sak kan innom begge: først forliksrådet for å få dom, deretter namsmannen hvis dommen ikke betales frivillig.