Godtgjørelse til medlemmene

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert september 2026

Forliksrådets medlemmer er ikke ansatte dommere med fastlønn. De har et verv, og for vervet mottar de godtgjørelse – i hovedsak beregnet ut fra sakene som behandles og møtene som holdes, ikke som månedslønn.

Godtgjørelsesordningen er en liten, men avslørende detalj ved hele forliksrådsordningen. Den forteller hvorfor Norge kan holde en domstol i hver kommune uten at det koster skjorta, hvorfor gebyret for en sak kan ligge på rundt to tusen kroner – og hvorfor vervet som forliksrådsmedlem er nettopp et verv, et samfunnsoppdrag, og ikke en karrierevei.

Her forklarer vi prinsippene bak godtgjørelsen, hva ordningen betyr for partene som bruker forliksrådet, og hvor du finner gjeldende satser. Én ting sier vi med vilje ikke: konkrete beløp. Satsene justeres, og oppdaterte tall får du hos kommunen eller Politiet.

Et verv – ikke en jobb

Forliksrådsmedlemmene velges av kommunestyret for fire år, på linje med andre kommunale ombud – se slik velges forliksrådsmedlemmene. De fleste medlemmene har vervet ved siden av vanlig arbeid eller som pensjonister. Møtedagene kommer i tillegg til hverdagen, og forberedelsene – å lese forliksklager, tilsvar og vedlegg – gjøres gjerne på kveldstid.

Det er denne konstruksjonen godtgjørelsen speiler. Medlemmene skal ikke leve av vervet, men de skal heller ikke tape på det: godtgjørelsen skal anerkjenne arbeidsinnsatsen og dekke det å stille tid og dømmekraft til rådighet for fellesskapet.

Prinsippet: betaling etter aktivitet

Kjernen i ordningen er at godtgjørelsen i hovedsak følger aktiviteten – sakene som behandles og møtene som holdes – i stedet for å være en fast lønn. Et forliksråd i en liten kommune med få saker gir dermed lave kostnader, mens et forliksråd i en storkommune med tett møteplan gir tilsvarende høyere godtgjørelse til medlemmene som faktisk gjør jobben.

Ordningen har tre praktiske konsekvenser:

• Kostnadene følger saksmengden. Fellesskapet betaler for faktisk tvisteløsning, ikke for beredskap – det gjør det mulig å ha et forliksråd i hver kommune, også der det er få saker.
• Ingen økonomisk grunn til å trenere. Medlemmene tjener ikke mer på at en sak drar ut over flere møter enn nødvendig – rask og effektiv behandling er normen loven legger opp til.
• Vervet forblir et ombud. Nivået på godtgjørelsen gjør at ingen søker seg til forliksrådet for pengenes skyld. Motivasjonen er – og skal være – samfunnsengasjement.

Lederen og de øvrige medlemmene

Ledervervet skiller seg fra de to andre plassene. Lederen styrer møtene, holder i domsskrivingen og er kontaktpunkt mot sekretariatet også mellom møtedagene – oppgaver som er beskrevet i forliksrådets leder. Godtgjørelsesordningen tar høyde for at arbeidsbyrden er ulikt fordelt, men hvordan det slår ut i beløp, hører hjemme i gjeldende satser – ikke her.

Varamedlemmer godtgjøres for den innsatsen de faktisk yter når de trer inn, for eksempel når et fast medlem er inhabilt i en sak – se habilitet i forliksrådet.

Hvorfor ikke fastlønn?

Man kunne tenkt seg forliksrådet bemannet med lønnede fagdommere – det ville vært en helt annen ordning, og en mye dyrere en. Med rundt 350 kommuner og svært ulik saksmengde ville fastlønnede dommere i hver kommune gitt store kostnader for et tilbud som mange steder brukes noen få møtedager i måneden.

Aktivitetsbasert godtgjørelse til folkevalgte lekdommere er det som får regnestykket til å gå opp – og det er en direkte forutsetning for at forliksrådet kan være det loven vil at det skal være: en domstol som løser tvister enkelt, hurtig og billig. Prisen for modellen er at dommerne ikke er jurister; den avveiningen kan du lese mer om i lekdommere uten juridisk utdanning.

Hva betyr det for deg som part?

Du betaler ikke godtgjørelsen direkte. Som klager betaler du ett rettsgebyr-basert gebyr for saken – 1,54 rettsgebyr, som utgjør 2 071 kr per 2026 – og som innklaget betaler du ingenting for selve behandlingen. Godtgjørelsen til medlemmene er en del av det offentlige apparatet rundt ordningen, ikke en regning som sendes partene.

Men indirekte nyter du godt av modellen hver gang du bruker forliksrådet: lave driftskostnader er en hovedgrunn til at gebyret kan holdes så lavt, og til at små krav i det hele tatt kan prøves rettslig. Hele kostnadsbildet for en sak – gebyr, sakskostnader og hvem som ender med regningen – finner du i hva koster en sak i forliksrådet? og gebyret for forliksklage.

Hvor finner du gjeldende satser?

Konkrete beløp oppgir vi ikke – satsene justeres over tid, og et tall som stemmer i dag, kan være utdatert i morgen. Er du aktuell for vervet eller bare nysgjerrig, gjør du dette:

1. Spør kommunen. Det er kommunestyret som velger medlemmene, og kommunen kan svare på hva vervet innebærer og hvordan godtgjørelsen praktiseres lokalt.
2. Sjekk Politiet. Sekretariatet for forliksrådene ligger hos politiet (namsfogden), som kjenner den praktiske siden av ordningen – se sekretariatet: politiet og namsfogden.
3. Les regelverket. De formelle reglene om forliksrådet finner du via Lovdata og Domstol.no.

Betyr beskjeden godtgjørelse dårligere dommere?

Det er et rimelig spørsmål: får man god nok kvalitet når dommerne verken har fagkrav eller full lønn? Erfaringen taler langt på vei for ordningen. Vervet rekrutterer jevnt over samfunnsengasjerte personer med bred livserfaring, mange sitter i flere perioder og bygger solid praksis, og medlemmene får opplæring – se opplæring av forliksrådene.

Samtidig skal man ikke pynte på bildet: kvaliteten varierer, og i rettslig kompliserte saker er lekdommere med beskjeden godtgjørelse ikke noe fullgodt alternativ til en fagdommer. Det er derfor domsmyndigheten er begrenset og enhver dom kan bringes inn for tingretten til full ny behandling. Den samlede vurderingen av ordningens sterke og svake sider finner du i rettssikkerheten i forliksrådet.

Ofte stilte spørsmål

Får forliksrådsmedlemmene lønn?

Ikke fastlønn. Vervet som forliksrådsmedlem er et ombud, og medlemmene mottar godtgjørelse som i hovedsak beregnes ut fra sakene som behandles og møtene som holdes. Nivået er ment å anerkjenne innsatsen, ikke å utgjøre en inntekt man lever av. De fleste medlemmer har vervet ved siden av ordinært arbeid eller pensjon.

Hvor mye får et forliksrådsmedlem per sak?

Vi oppgir bevisst ikke konkrete satser, fordi de justeres over tid og et utdatert tall er verre enn ingen tall. Prinsippet er godtgjørelse etter aktivitet – per sak og møte – med rom for at ledervervet, som innebærer flere oppgaver, kompenseres deretter. Gjeldende satser og praktiske detaljer får du ved å kontakte kommunen din eller Politiet.

Er det partene som betaler godtgjørelsen til medlemmene?

Nei, ikke direkte. Klageren betaler ett gebyr for behandlingen – 1,54 rettsgebyr, 2 071 kr per 2026 – og den innklagede betaler ingenting for selve saksbehandlingen. Godtgjørelsen til medlemmene håndteres av det offentlige som del av driften av ordningen. For partene er resultatet en domstolsbehandling til en brøkdel av kostnaden ved en ordinær rettssak.

Kan godtgjørelsen påvirke hvordan forliksrådet dømmer?

Nei. Medlemmene godtgjøres likt uansett hva saken ender med – forlik, dom eller innstilling – og uansett hvem som vinner. De har dermed ingen økonomisk interesse i utfallet. Skulle et medlem ha en personlig eller økonomisk binding til en av partene i en konkret sak, er det habilitetsreglene som slår inn: medlemmet skal vike sete, og et varamedlem trer inn.