Å bringe en sak inn for forliksrådet koster ett gebyr på 1,54 rettsgebyr – 2 071 kroner per 2026. Å forsvare seg mot en forliksklage er gratis. Men det fulle kostnadsbildet rommer mer: sakskostnader, renter og risikoen ved å tape.
Forliksrådet er laget for å være billig. Sammenlignet med en rettssak i tingretten, der gebyrene er høyere og advokatregningene fort løper opp i titusener, er forliksrådet en lavterskelordning: ett moderat gebyr, enkle regler og strenge tak på hva du kan bli pålagt å dekke for motparten. Nettopp takene gjør at risikoen er forutsigbar for begge parter.
Denne artikkelen samler hele kostnadsbildet – hva du betaler for å klage, hva du risikerer hvis du taper, og hvilke ordninger som kan hjelpe deg å bære kostnadene. Hver enkelt post er grundigere behandlet i egne artikler, som det lenkes til underveis. Merk at alle beløp gjelder per 2026: satsene justeres normalt hvert år, så sjekk alltid gjeldende sats hos Domstol.no eller Politiet før du sender inn noe.
Kort oppsummert
- Gebyr for forliksklage
- 1,54 rettsgebyr = 2 071 kr (per 2026)
- Å levere tilsvar
- Gratis
- Taper du
- Du kan måtte dekke motpartens sakskostnader – men innenfor lovens tak
- Rettshjelpstak
- Inntil 4 rettsgebyr = 5 380 kr (per 2026), tvisteloven § 6-13
- Kombinert begjæring
- Utleggsgebyr 0,69 R = 928 kr (per 2026)
- Hjemmel
- Rettsgebyrloven og tvisteloven § 6-13
Gebyret: 2 071 kroner for å klage
Den som sender en forliksklage, betaler ett behandlingsgebyr på 1,54 ganger rettsgebyret. Rettsgebyret (R) er statens grunnsats for gebyrer i domstolene og er 1 345 kroner per 2026 – det gir et forliksrådsgebyr på 2 071 kroner. Hvordan grunnsatsen fungerer, kan du lese i rettsgebyret (R), og alt om selve klagegebyret står i gebyret for forliksklage.
Gebyret dekker hele behandlingen i forliksrådet – forkynning, saksforberedelse, møte og avgjørelse. Det kommer ikke tilleggsgebyrer underveis, uansett om saken ender med forlik, dom eller innstilling. Vinner du saken, kan du som regel kreve at motparten erstatter deg gebyret som en del av sakskostnadene.
Å bli klaget inn er gratis – i utgangspunktet
Den som mottar en forliksklage, betaler ingenting for å delta i saken. Å levere tilsvar er gratis, og det samme er å møte i forliksrådet. Den økonomiske risikoen for en innklaget ligger et annet sted: taper du saken, kan du bli dømt til å betale både kravet, renter og motpartens sakskostnader. Derfor er det aldri gratis å overse en forliksklage – tvert imot er det ofte det dyreste du kan gjøre, fordi det kan ende med fraværsdom uten at dine innvendinger er hørt.
Sakskostnader: hva taperen kan måtte dekke
Tvisteloven § 6-13 bestemmer hva en part kan kreve erstattet av motparten i forliksrådet. Listen er kort og uttømmende – og det er hele poenget. Vinneren kan kreve dekket:
- Behandlingsgebyret – 2 071 kr (per 2026).
- Reiseutgifter for parter med personlig møteplikt.
- Rettshjelp (for eksempel advokatbistand) – men bare inntil 4 rettsgebyr, det vil si 5 380 kr per 2026.
Eget arbeid med saken kan derimot ikke kreves dekket, og advokatutgifter ut over taket må du bære selv. Detaljene – og noen praktiske fallgruver – finner du i sakskostnader i forliksrådet.
Kostnadsbildet i tabell
| Kostnad | Beløp (per 2026) | Hvem betaler |
|---|---|---|
| Rettsgebyret (R) – grunnsatsen | 1 345 kr | Grunnlag for alle gebyrene under |
| Gebyr for forliksklage (1,54 R) | 2 071 kr | Klageren ved innlevering |
| Å levere tilsvar og møte | 0 kr | – |
| Rettshjelp (tak etter tvl. § 6-13, 4 R) | inntil 5 380 kr | Taperen kan pålegges å dekke |
| Reiseutgifter til møtet | faktiske utgifter | Taperen kan pålegges å dekke |
| Utleggsbegjæring hos namsmannen (0,69 R) | 928 kr | Kreditor – kan kreves av skyldneren |
Satsene justeres normalt hvert år per 1. januar. Sjekk gjeldende beløp hos Domstol.no eller Politiet.
Risikoen for deg som klager
Som klager vet du på forhånd omtrent hva et tap kan koste: gebyret på 2 071 kroner er tapt, og du kan i tillegg bli pålagt å dekke motpartens sakskostnader innenfor takene – i praksis reiseutgifter og inntil 5 380 kroner i rettshjelp (per 2026). Bruker du egen advokat, kommer den regningen på toppen, og den delen som overstiger taket får du ikke igjen selv om du vinner.
Et realistisk regnestykke med alle postene finner du i hva koster det å tape? Vurderer du om saken er verdt gebyret, hjelper det å veie kravets størrelse mot totalkostnaden – for småkrav på noen få tusenlapper spiser gebyret fort en stor del av gevinsten, og da kan en minnelig løsning være vel så fornuftig.
Risikoen for deg som er innklaget
For den innklagede er regnestykket speilvendt: du betaler ingenting for å forsvare deg, men taper du, kommer motpartens gebyr og sakskostnader på toppen av selve kravet – og på kravet løper det gjerne forsinkelsesrente fra forfall og helt til betaling skjer. Hvem som til slutt sitter med regningen, og hvordan det løses ved forlik, er tema i hvem betaler til slutt?
Mener du kravet er uriktig, bør du alltid levere tilsvar innen fristen og møte. Det koster ingenting – og det er den eneste måten å unngå at saken avgjøres på klagerens premisser alene.
Kombinert begjæring – litt andre tall
Mange pengekrav kommer ikke inn til forliksrådet som ren forliksklage, men som en kombinert forliksklage og utleggsbegjæring hos namsmannen. Da betales først utleggsgebyret på 0,69 rettsgebyr – 928 kroner per 2026 – og gebyret for forliksrådsbehandling påløper bare hvis skyldneren bestrider kravet og saken faktisk går til forliksrådet. Mekanismen og tallene er forklart i gebyr ved kombinert begjæring.
Hjelp til å bære kostnadene
To ordninger kan lette trykket. Fri rettshjelp kan gi advokatbistand betalt av det offentlige for deg med lav inntekt og formue, i visse sakstyper. Og har du innbo- eller villaforsikring, inneholder den ofte en rettshjelpsforsikring som dekker en stor del av advokatutgiftene ved tvister – mot en egenandel. Begge ordningene har vilkår og begrensninger, så undersøk dem tidlig i saken, ikke etter at regningene har kommet.
Vil du regne på fristene og gebyrene i din egen sak, har partnernettstedet forliksklage.com en gebyr- og fristkalkulator som gjør jobben for deg.
Ofte stilte spørsmål
Hva koster det å sende en forliksklage i 2026?
Gebyret er 1,54 ganger rettsgebyret, som gir 2 071 kroner per 2026. Gebyret betales av den som klager, og dekker hele behandlingen i forliksrådet uten tilleggskostnader. Vinner du saken, kan du normalt kreve at motparten erstatter deg gebyret som en del av sakskostnadene. Satsen justeres årlig, så sjekk gjeldende beløp hos Domstol.no.
Koster det noe å svare på en forliksklage?
Nei. Å levere tilsvar og å møte i forliksrådet er gratis for den innklagede. Den økonomiske risikoen ligger i å tape saken – da kan du bli dømt til å betale kravet med renter, klagerens gebyr og sakskostnader innenfor lovens tak. Å la være å svare er derfor ingen sparestrategi: det kan ende med fraværsdom.
Trenger jeg advokat – og hva koster det i så fall?
Forliksrådet er laget for at partene skal klare seg uten advokat, og de fleste gjør nettopp det. Velger du å bruke advokat, betaler du selv regningen, og selv om du vinner, kan du bare kreve inntil 4 rettsgebyr – 5 380 kroner per 2026 – dekket av motparten. Fri rettshjelp eller rettshjelpsforsikring kan dekke deler av utgiften.
Hvor mye risikerer jeg totalt hvis jeg taper i forliksrådet?
Som klager risikerer du gebyret på 2 071 kroner pluss motpartens sakskostnader innenfor takene i tvisteloven § 6-13 – i praksis reiseutgifter og inntil 5 380 kroner i rettshjelp (per 2026). Som innklaget kommer i tillegg selve kravet med forsinkelsesrenter. Takene gjør uansett risikoen langt mer forutsigbar enn i tingretten.
Kilder og videre lesing
- Tvisteloven kapittel 6 om forliksrådet – Lovdata
- Rettsgebyrloven – Lovdata
- Om forliksrådet – Domstol.no
- Namsmann og forliksråd – Politiet
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.