Gebyr ved kombinert begjæring

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

En kombinert begjæring om utlegg og forliksklage koster i utgangspunktet utleggsgebyret på 0,69 rettsgebyr – 928 kroner per 2026. Bestrider skyldneren kravet slik at saken går til forliksrådet, påløper gebyret for forliksrådsbehandling på 1,54 rettsgebyr i tillegg.

Den kombinerte begjæringen er den vanligste veien inn i rettsapparatet for ubetalte fakturaer og andre pengekrav som ikke er omstridt. I stedet for å sende forliksklage først og utleggsbegjæring etterpå, leverer kreditor én begjæring til namsmannen som dekker begge spor: blir kravet ikke bestridt, tas utlegg direkte – blir det bestridt, går tvisten til forliksrådet.

Gebyrmessig er ordningen bygget opp trinnvis: du betaler for det sporet saken faktisk følger. Denne artikkelen forklarer hvordan gebyrene utløses, hvem som betaler, og hva du bør tenke på enten du er kreditor eller skyldner. Selve prosessen er grundig beskrevet i kombinert forliksklage og utleggsbegjæring.

Kort om mekanismen: to spor, én begjæring

Grunnlaget for ordningen er tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f: et «skriftstykke» – typisk en faktura eller et kravsbrev som kreditor selv har sendt skyldneren, og som viser kravets grunnlag og omfang – er særlig tvangsgrunnlag for utlegg. Uimotsagte pengekrav kan dermed inndrives direkte hos namsmannen, uten dom. Forutsetningen er at skyldneren har fått varsel med to ukers frist først. Les mer i uimotsagte krav og direkte utlegg.

Men hva om skyldneren protesterer? Da er kravet omtvistet, og namsmannen kan ikke lenger behandle det. For å slippe å starte på nytt kan kreditor be om at begjæringen i så fall skal behandles som forliksklage (jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7) – derav navnet kombinert begjæring:

1. Begjæringen leveres namsmannen. Saken starter som utleggsbegjæring, og utleggsgebyret på 0,69 R = 928 kr (per 2026) påløper.
2. Skyldneren får frist til å uttale seg. Betaler skyldneren, eller forholder seg taus, fortsetter saken som utleggsforretning.
3. Bestrides kravet i tide, går saken til forliksrådet – hvis kreditor har bedt om det i begjæringen. Ellers heves saken hos namsmannen. Nå påløper gebyret for forliksrådsbehandling (1,54 R) i tillegg.
4. Etter dom kan utleggssaken gjenopptas. Ender forliksrådsbehandlingen med dom, kan kreditor innen én måned etter at fristen for å angripe avgjørelsen er ute, kreve at utleggssaken fortsetter der den slapp.

Gebyrene trinn for trinn

Logikken er at hvert spor har sitt gebyr, og at forliksrådsgebyret bare utløses hvis tvistesporet faktisk tas i bruk:

For helt uimotsagte krav er den kombinerte begjæringen altså den rimeligste rettslige veien: kreditor betaler bare utleggsgebyret, og slipper forliksrådsgebyret helt. Satsene justeres normalt årlig – sjekk alltid oppdaterte beløp hos Domstol.no før du leverer en begjæring.

Hvem ender med regningen?

Kreditor betaler gebyrene i første omgang, men krever dem normalt dekket av skyldneren som en del av saken: gebyrene legges til kravet i begjæringen. Fører inndrivelsen fram, er det altså som regel skyldneren som til slutt bærer både utleggsgebyret og et eventuelt forliksrådsgebyr – på toppen av hovedkravet, renter og eventuelle inkassokostnader.

For skyldnere er det et viktig poeng her: å bestride et krav du egentlig vet er riktig, bare for å vinne tid, gjør saken dyrere for deg selv. Innsigelsen sender saken til forliksrådet, gebyret på 1,54 R kommer i tillegg, og en innsigelse uten reelt grunnlag hjelper deg ikke – namsmannen kan gjennomføre utlegget hvis innvendingen er åpenbart grunnløs. Er kravet derimot uriktig, helt eller delvis, skal du selvsagt bestride det – se slik bestrider du et krav.

For deg som er kreditor: riktig verktøy for riktig krav

• Uimotsagt krav? Kombinert begjæring er som regel billigst og raskest – utleggsgebyret er under halvparten av forliksrådsgebyret.
• Omtvistet krav? Da vet du at saken uansett havner i forliksrådet, og en ren forliksklage kan være vel så naturlig.
• Husk varselet. Direkte inndrivelse etter § 7-2 f krever at varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 med to ukers frist er sendt.
• Be om forliksrådsbehandling i begjæringen. Ellers heves saken hvis kravet bestrides, og du må starte på nytt – med nytt gebyr.

En grundig gjennomgang av utleggssporet finner du hos partnernettstedet tvangsfullbyrdelse.com, som dekker hele prosessen hos namsmannen i dybden.

Andre gebyrer i samme landskap

Fører utlegget ikke fram og kreditor vil realisere pantet, kommer nye gebyrer: begjæring om tvangssalg av løsøre koster 1,25 R = 1 681 kroner (per 2026), med tillegg hvis salget besluttes gjennomført. Og grunnsatsen bak alle tallene – rettsgebyret på 1 345 kroner – er forklart i rettsgebyret (R). Hele kostnadsbildet for en ordinær forliksrådssak finner du i hva koster en sak i forliksrådet?

Ofte stilte spørsmål

Hva koster en kombinert forliksklage og utleggsbegjæring?

Begjæringen koster utleggsgebyret på 0,69 rettsgebyr – 928 kroner per 2026. Går saken til forliksrådsbehandling fordi skyldneren bestrider kravet, påløper gebyret for behandling i forliksrådet (1,54 R) i tillegg. Blir kravet ikke bestridt, betales bare utleggsgebyret. Sjekk gjeldende satser hos Politiet eller Domstol.no – de justeres normalt årlig.

Hvem betaler gebyrene ved kombinert begjæring?

Kreditor betaler gebyrene ved innlevering, men tar dem normalt med i kravet mot skyldneren. Fører inndrivelsen fram, ender skyldneren som regel med å dekke både utleggsgebyret og et eventuelt forliksrådsgebyr, i tillegg til hovedkravet og renter. Fører saken ikke fram, blir gebyrene stående som kreditors kostnad.

Får kreditor tilbake utleggsgebyret hvis skyldneren ikke har noe å ta utlegg i?

Nei. Utleggsgebyret påløper ved innlevering av begjæringen og er uavhengig av utfallet – det refunderes verken når resultatet blir «intet til utlegg», eller når begjæringen trekkes eller avvises. Det er en del av kredittrisikoen ved rettslig inndrivelse, og en grunn til å vurdere skyldnerens betalingsevne før man begjærer utlegg.

Hvorfor bestride et krav hvis det gjør saken dyrere?

Fordi du aldri skal betale et krav som er uriktig. Er kravet feil – i beløp eller grunnlag – er innsigelse den riktige veien, og da skal tvisten avgjøres i forliksrådet, ikke hos namsmannen. Det som ikke lønner seg, er å bestride et korrekt krav for å hale ut tiden: innsigelsen må ha et reelt grunnlag, og gebyrene vokser underveis.