Rettsgebyret (R)

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert september 2026

Rettsgebyret – forkortet R – er grunnsatsen som alle gebyrer i norske domstoler og hos namsmannen regnes ut fra. Per 2026 er ett rettsgebyr 1 345 kroner, og gebyret for en forliksklage er 1,54 R = 2 071 kroner.

Møter du domstolssystemet for første gang, støter du fort på uttrykk som «1,54 ganger rettsgebyret» eller «0,69 R» – og lurer kanskje på hvorfor ingen bare skriver beløpet. Svaret er praktisk: Stortinget fastsetter én grunnsats i rettsgebyrloven, og alle de enkelte gebyrene er definert som multipler av denne. Når grunnsatsen justeres, endres alle gebyrene automatisk, uten at hver enkelt sats må vedtas på nytt.

For deg som skal bruke forliksrådet, er rettsgebyret nøkkelen til hele kostnadsbildet. Denne artikkelen forklarer hvordan satsen fastsettes, hvordan du regner om multipler til kroner, og hvilke multipler som er aktuelle i og rundt forliksrådet. Oversikten over alle kostnadene finner du i hva koster en sak i forliksrådet?

Hva rettsgebyret er

Rettsgebyret er hjemlet i rettsgebyrloven – lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. Lovens § 1 fastsetter grunnsatsen, og per 2026 er den 1 345 kroner. Resten av loven bestemmer hvilke handlinger i rettsvesenet det skal betales gebyr for, og hvor mange rettsgebyr hver handling koster: en forliksklage, en stevning til tingretten, en anke, en begjæring om utlegg eller tvangssalg – alt er priset som et antall R.

Gebyrene er ikke betaling for å «kjøpe» et resultat. De er behandlingsgebyrer som skal dekke en del av statens kostnader ved å drive domstolene og namsmannsapparatet – og samtidig være lave nok til at folk flest har råd til å få prøvd saken sin. I forliksrådet er dette poenget satt i system: hele ordningen skal være enkel, hurtig og billig, og gebyret på 1,54 R er blant de laveste i hele rettspleien.

Slik fastsettes og justeres satsen

Grunnsatsen fastsettes av Stortinget og justeres normalt hvert år i forbindelse med statsbudsjettet, med virkning fra 1. januar. Satsen på 1 345 kroner gjelder altså per 2026 – og den vil etter alt å dømme være en annen om noen år. Det er derfor du i alle seriøse omtaler av gebyrer ser årstallet nevnt, slik vi gjør på dette nettstedet.

Fra multipler til kroner: slik regner du

Regnestykket er enkelt: gang antall rettsgebyr med grunnsatsen, og avrund slik loven bestemmer. Med 2026-satsen ser de mest aktuelle gebyrene slik ut:

Merk at 4 R-posten ikke er et gebyr, men et tak: tvisteloven § 6-13 bruker rettsgebyret som målestokk for hvor mye rettshjelp vinneren maksimalt kan kreve dekket av taperen. Det er et godt eksempel på hvordan R brukes som måleenhet også utenfor gebyrlisten – les mer i sakskostnader i forliksrådet.

Rettsgebyret i forliksrådet

For en vanlig sak i forliksrådet er det bare én multippel du trenger å kjenne: 1,54 R, altså 2 071 kroner per 2026, som klageren betaler ved innlevering av forliksklagen. Alt om hvem som betaler, når gebyret påløper og hva som skjer om klagen trekkes, finner du i gebyret for forliksklage.

Kommer kravet inn via namsmannen som en kombinert begjæring, er det utleggsgebyret på 0,69 R som betales først – se gebyr ved kombinert begjæring. Og må en dom senere tvangsfullbyrdes fordi motparten ikke betaler, dukker R opp igjen: begjæring om utlegg koster 0,69 R = 928 kroner, og begjæring om tvangssalg av løsøre 1,25 R = 1 681 kroner (per 2026).

Hvorfor multipler – og ikke kronebeløp?

Systemet med én grunnsats har flere fordeler, men også en ulempe det er verdt å kjenne:

Hva rettsgebyret ikke er

Rettsgebyret må ikke forveksles med andre beløp du møter i en pengetvist. Purregebyrer og inkassosalær reguleres av inkassoloven med forskrift, ikke av rettsgebyrloven – se inkassosalær og omkostninger. Forsinkelsesrenten på selve kravet følger forsinkelsesrenteloven og har sin egen sats. Og motpartens advokatregning er ikke noe gebyr i det hele tatt, men en sakskostnad med eget tak. Alle tre kan dukke opp i samme sak – men de regnes ut hver for seg, etter hvert sitt regelverk.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye er ett rettsgebyr i 2026?

Ett rettsgebyr (R) er 1 345 kroner per 2026, fastsatt i rettsgebyrloven § 1 med virkning fra 1. januar 2026. Alle gebyrer i domstolene og hos namsmannen regnes som multipler av denne grunnsatsen. Satsen justeres normalt hvert år, så sjekk alltid gjeldende beløp hos Domstol.no eller på Lovdata før du betaler.

Hvorfor koster forliksklagen 1,54 rettsgebyr og ikke et rundt beløp?

Fordi rettsgebyrloven priser hver enkelt handling som en multippel av grunnsatsen, ikke som et kronebeløp. Multippelen 1,54 R for forliksklage gir 2 071 kroner med 2026-satsen. Ordningen gjør at alle gebyrene justeres automatisk og samlet når Stortinget endrer grunnsatsen, uten at hver sats må vedtas på nytt hvert år.

Endres rettsgebyret hvert år?

Grunnsatsen justeres normalt årlig i forbindelse med statsbudsjettet, med virkning fra 1. januar. Det betyr at både forliksklagegebyret, utleggsgebyret og taket for sakskostnader kan være annerledes neste år enn i år. Bruk aldri gamle tall: slå opp gjeldende sats i rettsgebyrloven på Lovdata eller hos Domstol.no.

Er rettsgebyret det samme som sakskostnader?

Nei. Rettsgebyret er statens behandlingsgebyr, mens sakskostnader er utgiftene partene kan kreve erstattet av hverandre – gebyr, reise og rettshjelp. Rettsgebyret brukes riktignok som måleenhet også der: I forliksrådet kan vinneren maksimalt kreve 4 R, altså 5 380 kroner per 2026, dekket for rettshjelp etter tvisteloven § 6-13.