Inkassosalær og omkostninger

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert september 2026

Inkassosalær er kostnaden skyldneren må dekke når et inkassoforetak driver inn et krav. Salæret følger faste prinsipper: det trer i stedet for purregebyrene, det trappes opp fra «lett» til «tungt» når betalingen drøyer, og maksimalsatsene står i inkassoforskriften.

For mange skyldnere er salæret det som virkelig får et lite krav til å vokse. En glemt regning på noen hundrelapper kan ende med inkassokostnader som er større enn selve kravet. Nettopp derfor er salæret strengt regulert – kreditor og inkassoforetak kan ikke kreve hva de vil, men må holde seg innenfor maksimalsatsene i inkassoforskriften.

Her forklarer vi prinsippene bak salæret, slik at du kan kontrollere et krav og forstå hvorfor det vokser. Vi gjengir bevisst ikke satstabellene – de justeres jevnlig, og gjeldende beløp finner du alltid i inkassoforskriften hos Lovdata. En pedagogisk gjennomgang av kostnadsbildet i en inkassosak finner du også hos inkassoguiden.no.

Hva er inkassosalær?

Når kreditor setter bort et krav til et inkassoforetak (fremmedinkasso), koster inndrivelsen penger. Utgangspunktet i inkassoloven er at skyldneren plikter å erstatte kreditors nødvendige kostnader ved utenrettslig inndrivelse – men bare innenfor maksimalsatsene i inkassoforskriften. Det er dette som kalles inkassosalær.

Salæret er altså ikke en straff, men en kostnadsdekning – og det er betinget: kravet må være rettmessig, varslene må være sendt riktig, og inndrivelsen må ha fulgt god inkassoskikk. Svikter noe av dette, kan salærkravet helt eller delvis falle bort.

Salæret trer i stedet for purregebyrene

Ved egeninkasso kan kreditor kreve faste gebyrer for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring – 38 kr, 38 kr og 113 kr per 2026. Ved fremmedinkasso gjelder et annet system: inkassoforetaket krever salær, og salæret trer i stedet for purregebyrene og inkassovarselgebyret. De to systemene kan ikke kombineres – du skal aldri betale både fullt salær og purregebyrer for samme innkrevingsløp.

Ser du et krav der salær og en serie purregebyrer er stablet oppå hverandre, er det grunn til å be om en spesifisert oppstilling. Reglene for varslene finner du i inkassovarsel og betalingsoppfordring.

Lett og tungt salær – opptrappingen

Salæret er todelt i tid, og det er her mange overraskes:

1. Lett salær. Gjelder i den første fasen av inkassosaken – fra betalingsoppfordringen sendes. Betaler du innenfor denne fasen, begrenses kostnadene til de lave satsene.
2. Tungt salær. Når fristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager, øker skyldnerens kostnadsansvar – satsene for tungt salær er vesentlig høyere enn for lett. Dette er lovens påskjønnelse av rask betaling, og ris bak speilet for trenering.

Salæret avhenger av kravets størrelse

Maksimalsatsene i inkassoforskriften er trinnvise: jo større hovedkrav, desto høyere tillatt salær. Et lite krav gir et lavt maksimalsalær, et stort krav et høyere. Satsene er koblet til en grunnsats som justeres jevnlig – derfor gjengir vi dem ikke her, men henviser til gjeldende inkassoforskrift på Lovdata.

Poenget for deg som kontrollerer et krav: salæret skal kunne forklares ut fra hovedkravets størrelse og hvilken fase saken er i (lett eller tungt). Kan ikke inkassoforetaket vise dette, be om spesifikasjon.

Andre omkostninger som kan komme i tillegg

Salæret dekker den utenrettslige inndrivelsen. Går saken videre, kommer nye poster:

• Forsinkelsesrente løper på hovedkravet fra forfall – se forsinkelsesrente på kravet.
• Rettsgebyr for forliksklage: 1,54 rettsgebyr = 2 071 kr per 2026, som den tapende part som regel ender med å dekke.
• Gebyr for utleggsbegjæring: 0,69 rettsgebyr = 928 kr per 2026 hos namsmannen.
• Sakskostnader i forliksrådet etter tvisteloven § 6-13 – se hva koster det å tape?

Summen av disse postene er grunnen til at et ubetalt krav kan mangedobles gjennom inndrivelseskjeden – og grunnen til at tidlig handling nesten alltid er billigst.

Omtvistet krav? Da skal salæret ikke løpe

Salærreglene forutsetter at kravet er kurant. Bestrider du kravet med en saklig innsigelse, skal inkassopågangen stanses og tvisten avklares rettslig – i praksis i forliksrådet. Fortsetter inkassoforetaket å legge på kostnader etter en saklig innsigelse, kan det være i strid med god inkassoskikk, og kostnadene kan bestrides. Fremgangsmåten står i omtvistede krav og inkasso.

Slik holder du kostnadene nede

• Åpne all post fra kreditor og inkassoforetak – kostnadene vokser i stillhet hvis du lar være.
• Betal uomtvistede krav så tidlig som mulig, helst før betalingsoppfordringens frist + 28 dager.
• Be alltid om spesifisert oppstilling: hovedkrav, renter, gebyrer og salær hver for seg.
• Bestrid uriktige krav skriftlig og tidlig – ikke betal «for sikkerhets skyld» hvis kravet er reelt omtvistet.
• Klarer du ikke å betale, foreslå en betalingsavtale før saken går til rettslige skritt.

Ofte stilte spørsmål

Kan inkassosalæret bli større enn selve kravet?

Ja, for små krav kan de samlede innkrevingskostnadene overstige hovedkravet, selv innenfor lovens maksimalsatser – særlig når saken går over i tungt salær og videre til rettslige skritt med gebyrer. Det er nettopp derfor rask reaksjon lønner seg: betaler du innenfor den lette fasen, begrenses kostnadene betydelig.

Må jeg betale salær hvis inkassovarselet var feil?

Kostnadsansvaret forutsetter at inndrivelsen har fulgt lovens regler. Er inkassovarselet ikke sendt, eller fristene ikke overholdt, kan salærkravet bestrides. Det samme gjelder ved brudd på god inkassoskikk, for eksempel inkassopågang etter at du har fremsatt en saklig innsigelse. Skriv til inkassoforetaket, og klag eventuelt til Finansklagenemnda.

Hvor finner jeg de gjeldende salærsatsene?

I inkassoforskriften, som er tilgjengelig hos Lovdata. Satsene er trinnvise etter kravets størrelse og justeres jevnlig, så stol ikke på tall fra eldre nettsider eller gamle brev. Sjekk alltid forskriftens gjeldende versjon – og kontroller at fasen (lett eller tungt salær) stemmer med datoene i din sak.

Hvem ender med å betale salæret hvis saken går til forliksrådet?

Det avhenger av utfallet. Får kreditor medhold, blir skyldneren normalt pålagt å dekke både kravet, renter, inkassokostnader og sakskostnader innenfor lovens rammer. Får skyldneren medhold i at kravet var uriktig, faller også kostnadsansvaret bort. I et forlik avtaler partene ofte en mellomløsning – også om kostnadene; se hvem betaler til slutt?