Inkasso: slik fungerer det

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Inkasso er inndrivelse av forfalte pengekrav, og hele virksomheten er regulert i inkassoloven. Loven setter frister og gebyrgrenser, krever «god inkassoskikk» – og trekker en tydelig grense: omtvistede krav skal ikke drives inn med inkasso, men avklares rettslig.

De fleste møter inkasso fra én av to sider. Enten som kreditor: kunden betaler ikke, og du må velge om du skal purre selv eller sette bort saken. Eller som skyldner: det dukker opp et brev med nye gebyrer, korte frister og et språk som kan virke truende. Begge sider er tjent med å kjenne spillereglene – for reglene beskytter skyldneren mot overtramp, og de forteller kreditor nøyaktig hva som må til for å få pengene.

Her får du hovedbildet: hva inkassoloven krever, hva god inkassoskikk betyr, forskjellen på egeninkasso og fremmedinkasso – og hvor forliksrådet kommer inn når partene er uenige. Vil du gå dypere i selve inkassoprosessen, er inkassoguiden.no en grundig guide til hele løpet fra purring til rettslig inndrivelse.

Hva er inkasso – og hva sier inkassoloven?

Inkasso er å drive inn pengekrav som ikke er betalt ved forfall. Inkassoloven regulerer både hvordan det kan gjøres (varsler, frister, fremgangsmåte) og hva det kan koste skyldneren (gebyrer og salær, med maksimalsatser i inkassoforskriften). Formålet er en balanse: kreditor skal kunne få oppgjør på en effektiv måte, og skyldneren skal slippe urimelig press og oppblåste kostnader.

Loven gjelder uansett om det er kreditor selv som purrer, eller et profesjonelt inkassoforetak som har overtatt saken. Inkassoforetak må ha bevilling, og virksomheten er under tilsyn av Finanstilsynet.

Løpet i en inkassosak

1. Forfall. Kravet betales ikke innen betalingsfristen. Forsinkelsesrente begynner som regel å løpe.
2. Eventuell purring. Frivillig påminnelse. Kreditor kan også gå rett til inkassovarsel.
3. Inkassovarsel. Lovpålagt varsel etter inkassoloven § 9, med minst 14 dagers betalingsfrist. Først når fristen er ute, kan inkasso settes i verk.
4. Betalingsoppfordring. Det formelle inkassokravet etter § 10, med ny frist på minst 14 dager og oversikt over krav og kostnader.
5. Rettslig inndrivelse. Betales det fortsatt ikke, kan kreditor sende forliksklage, begjære utlegg for et uimotsagt krav – eller kombinere begge.

Detaljene om varslene, fristene og gebyrene finner du i inkassovarsel og betalingsoppfordring, og hele trappen fra forfall til namsmann i fra ubetalt krav til tvangsinndrivelse.

God inkassoskikk – grensene for pågangen

Inkassoloven § 8 er lovens ryggrad: inkassovirksomhet skal drives i samsvar med god inkassoskikk. Det betyr blant annet at skyldneren ikke skal utsettes for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. I praksis setter dette grenser for både tonen og metodene:

• Kravene og kostnadene skal fremstilles korrekt – ikke overdrives eller pakkes inn i uklare trusler.
• Skyldneren skal få reell mulighet til å områ seg – derfor minstefristene på 14 dager.
• Det skal ikke skapes et misvisende inntrykk av hvilke konsekvenser som kan komme, eller når.
• Omtvistede krav skal ikke inkassobehandles. Bestrider skyldneren kravet med en saklig innsigelse, skal inkassopågangen stanses og tvisten avklares rettslig – i praksis i forliksrådet.

Det siste punktet er det viktigste å kjenne for deg som mener et krav er feil. Hvordan du bestrider riktig – og hva som skjer etterpå – er tema i omtvistede krav og inkasso.

Egeninkasso eller fremmedinkasso?

Inkasso kommer i to former, og forskjellen har mye å si for hva skyldneren kan avkreves:

For små og mellomstore kreditorer er egeninkasso ofte tilstrekkelig for kurante krav: gebyrene er lave, men prosessen er den samme – og et uimotsagt krav kan uansett tas videre til utlegg eller forliksråd. Fremmedinkasso flytter arbeidet over på profesjonelle, men gjør kravet dyrere for skyldneren gjennom inkassosalæret.

Hvor kommer forliksrådet inn?

Inkasso er utenrettslig inndrivelse – press og påminnelser, men ingen tvang. Skal kravet tvangsinndrives, må saken over i det rettslige sporet, og da er det to hovedveier:

Uimotsagte krav kan gå utenom forliksrådet: fakturaen eller kravsbrevet er særlig tvangsgrunnlag, og kreditor kan begjære utlegg direkte hos namsmannen. Les hvordan i uimotsagte krav og direkte utlegg.

Omtvistede krav hører hjemme i forliksrådet. Der møtes partene til megling, og forliksrådet kan i de fleste pengesaker avsi dom – i saker om formuesverdier under 200 000 kr er det nok at én part ber om det. Slik får skyldneren prøvd innsigelsene sine av en uavhengig domstol, og kreditor får et tvangsgrunnlag hvis kravet står seg. Typiske inkassorelaterte saker er nettopp pengekrav og ubetalte fakturaer.

Dine rettigheter som skyldner

Får du et inkassokrav, har du flere rettigheter det er verdt å kjenne:

• Rett til varsel og frister: Uten korrekt inkassovarsel med 14 dagers frist skal saken ikke være til inkasso.
• Rett til å bestride: En saklig innsigelse skal stanse inkassopågangen til tvisten er avklart.
• Vern mot overtramp: Brudd på god inkassoskikk kan bety at du ikke plikter å dekke inkassokostnadene.
• Klageadgang: Klager på inkassoforetak kan bringes inn for Finansklagenemnda – les mer i Finansklagenemnda.

Og har du reelle betalingsproblemer, ikke bare en glemt regning: ta kontakt med kreditor tidlig og forsøk en betalingsavtale. Det stanser kostnadsveksten og holder saken unna både forliksråd og namsmann.

Ofte stilte spørsmål

Kan et krav sendes rett til inkasso uten purring?

Ja. Purring er frivillig – kreditor kan gå rett på inkassovarsel etter forfall. Det som ikke kan hoppes over, er selve inkassovarselet: uten et korrekt varsel med minst 14 dagers betalingsfrist kan kravet ikke inkassobehandles. Purregebyr og inkassovarselgebyr kan dessuten tidligst kreves for varsler sendt 14 dager etter forfall.

Hva skjer hvis jeg ikke betaler et inkassokrav?

Da kan kreditor ta rettslige skritt: forliksklage til forliksrådet, utleggsbegjæring til namsmannen for uimotsagte krav, eller en kombinert begjæring. Det gir økte kostnader, normalt betalingsanmerkning tidligst 30 dager etter det rettslige skrittet, og til slutt mulig trekk i lønn eller pant i eiendeler. Jo tidligere du reagerer – med betaling, avtale eller innsigelse – desto mindre vokser saken.

Er det forliksrådet eller inkassoselskapet som avgjør om kravet er riktig?

Forliksrådet – eller en annen domstol. Inkassoforetaket representerer kreditor og har ingen myndighet til å dømme i tvisten. Bestrider du kravet med en saklig begrunnelse, skal inkassopågangen stanses, og kreditor må eventuelt bringe saken inn for forliksrådet for å få kravet prøvd. Der har du full uttalerett før noe avgjøres.

Hva er forskjellen på inkassogebyr og inkassosalær?

Gebyrene er de faste, lave beløpene ved egeninkasso: purring 38 kr, inkassovarsel 38 kr og betalingsoppfordring 113 kr per 2026. Salæret er den større kostnaden som påløper når et inkassoforetak driver inn kravet – og det trer i stedet for purregebyrene, ikke i tillegg. Satsene står i inkassoforskriften; prinsippene er forklart i inkassosalær og omkostninger.