Forsinkelsesrente på kravet

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Betales ikke et pengekrav ved forfall, kan kreditor kreve forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven – fra forfallsdagen og helt til betaling skjer. Satsen fastsettes hvert halvår av Finansdepartementet, og renten skal med i påstanden når kravet bringes inn for forliksrådet.

Forsinkelsesrenten er lovens svar på et enkelt problem: den som ikke betaler i tide, skal ikke tjene på det, og den som må vente på pengene sine, skal kompenseres. I en forliksrådssak om et pengekrav er renten nesten alltid en del av bildet – og en post mange glemmer, både når de skriver forliksklage og når de vurderer hva et tap kan koste.

Denne artikkelen forklarer hvordan renten oppstår, hvordan satsen fastsettes, og – viktigst – hvordan du formulerer rentekravet riktig i forliksklagen. Vi oppgir bevisst ingen prosentsats: den endres hvert halvår, og gjeldende sats finner du alltid hos Lovdata eller på Regjeringen.no.

Når begynner renten å løpe?

Utgangspunktet er forfall. Har kravet en forfallsdag som er avtalt eller fastsatt på forhånd – slik en faktura med betalingsfrist har – løper forsinkelsesrenten fra dagen etter forfall, automatisk og uten at kreditor må varsle noe som helst.

Mangler kravet en fastsatt forfallsdag – for eksempel et privat lån uten avtalt tilbakebetalingsdato eller et erstatningskrav – løper renten fra én måned etter at kreditor har sendt skyldneren et skriftlig påkrav med oppfordring om å betale. Derfor er et tydelig, datert kravsbrev viktig i slike saker: det starter renteklokken. Se også varsel før forliksklage, som gjerne kombineres med et slikt påkrav.

Hvordan satsen fastsettes

Forsinkelsesrenten er ikke et fast tall i loven. Satsen fastsettes av Finansdepartementet hvert halvår – med virkning fra 1. januar og fra 1. juli – med utgangspunkt i Norges Banks styringsrente pluss et fast påslag. Den følger altså rentenivået ellers i økonomien opp og ned.

For forbrukere gjelder et vern: det kan ikke avtales at en forbruker skal betale høyere forsinkelsesrente enn lovens sats. I næringsforhold står partene friere, og der finnes i tillegg en lovbestemt standardkompensasjon for inndrivelseskostnader ved forsinket betaling – beløpet fastsettes i forskrift, sjekk gjeldende sats på Lovdata.

Slik tar du renten med i forliksklagen

I forliksrådet er renten en del av påstanden – det du ber forliksrådet gi deg medhold i. Du trenger ikke regne ut rentebeløpet på forhånd. Den vanlige og praktiske formuleringen er å kreve hovedstolen «med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven fra forfall og til betaling skjer». Slik gjør du det riktig:

1. Angi hovedkravet presist. Beløpet og hva det gjelder – faktura, lån, erstatning. Se påstand, grunnlag og bevis.
2. Angi rentestartpunktet. Forfallsdatoen for fakturaen, eller datoen én måned etter påkravet. Dokumenter datoen med fakturakopi eller kravsbrev.
3. Krev renten «til betaling skjer». Da fortsetter renten å løpe også etter dommen, til motparten faktisk gjør opp – du slipper å oppdatere beløpet.
4. Husk sakskostnadene som egen post. Gebyr og eventuell rettshjelp er ikke renter – de kreves separat, se sakskostnader i forliksrådet.

Får du medhold, vil dommen eller rettsforliket normalt gjengi renteformuleringen – og siden dommen er tvangsgrunnlag, omfatter en senere utleggsforretning både hovedstol, påløpte renter og kostnader.

For deg som skylder: renten er tidens pris

Er du innklaget i en sak om et pengekrav, bør du ha renteperspektivet klart for deg: renten løper under hele saken. Å trenere en sak du ligger an til å tape, gjør den bare dyrere – for hver måned vokser rentebeløpet, og det stopper ikke før betaling faktisk skjer. I regnestykket over hva et tap koster – se hva koster det å tape? – er renten den eneste posten uten tak.

Mener du derimot at kravet er uriktig, skal du selvsagt bestride det. Da er det verdt å vite at innsigelser mot renteberegningen også er relevante: feil forfallsdato, feil sats eller renter beregnet av inkassosalær i strid med reglene forekommer. Kontroller renteberegningen i kravet – se slik bestrider du et krav og inkassosalær og omkostninger.

Renter og foreldelse

Husk at også rentekrav foreldes. Forsinkelsesrenter følger foreldelseslovens regler, og gamle rentekrav kan være tapt selv om hovedkravet består. Sender du forliksklage, avbrytes foreldelsen for det som er tatt med i klagen – enda en grunn til å formulere rentekravet uttrykkelig. Mer om fristene finner du i foreldelse av gjeld og hos partnernettstedet foreldelse.com.

Vanlige misforståelser om forsinkelsesrente

• «Renten må avtales.» Nei – forsinkelsesrente følger direkte av loven når betaling uteblir etter forfall. Avtale trengs ikke.
• «Renten stopper når saken går til forliksrådet.» Nei – den løper videre under saksbehandlingen og etter dommen, helt til betaling skjer.
• «Purregebyr og renter er det samme.» Nei – purregebyr og inkassokostnader følger inkassoregelverket, forsinkelsesrenten følger forsinkelsesrenteloven. De er separate poster.
• «Satsen er alltid den samme.» Nei – den justeres hvert halvår. Bruk riktig sats for hver periode, og sjekk gjeldende sats på Lovdata eller Regjeringen.no.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forsinkelsesrenten i dag?

Satsen fastsettes av Finansdepartementet hvert halvår, med virkning fra 1. januar og 1. juli, basert på styringsrenten pluss et fast påslag. Fordi den endres jevnlig, oppgir vi ikke tallet her – gjeldende sats finner du hos Regjeringen.no eller på Lovdata. Beregner du renter over flere år, må du bruke riktig sats for hver enkelt periode.

Fra hvilken dato kan jeg kreve forsinkelsesrente?

Fra dagen etter forfall når forfallsdagen var fastsatt på forhånd, slik den er på en faktura med betalingsfrist. Har kravet ingen avtalt forfallsdag, løper renten fra én måned etter at du sendte skyldneren et skriftlig påkrav om betaling. Dokumenter datoen – den er utgangspunktet for hele renteberegningen i forliksklagen.

Hvordan formulerer jeg rentekravet i forliksklagen?

Den vanlige formuleringen er å kreve hovedstolen «med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven fra [forfallsdato] og til betaling skjer». Da trenger du ikke beregne noe beløp, satsendringer fanges opp automatisk, og renten fortsetter å løpe etter dommen til motparten gjør opp. Angi startdatoen presist og legg ved dokumentasjon.

Løper forsinkelsesrenten mens saken behandles i forliksrådet?

Ja. Renten løper uavbrutt fra forfall til betaling faktisk skjer – gjennom saksforberedelsen, møtet og tiden etter dommen. For skyldneren betyr det at utsettelse koster: rentebeløpet vokser hver måned og har ikke noe tak. For kreditor betyr det at ventetiden i det minste kompenseres med lovens rente.