En dom i forliksrådet er ikke siste ord. Er du uenig i resultatet, kan du kreve full ny behandling i tingretten – men da må du sende stevning innen én måned fra dommen ble forkynt for deg.
Retten til overprøving er selve sikkerhetsventilen i forliksrådsordningen. Forliksrådet er en lavterskeldomstol med lekdommere, og nettopp derfor har lovgiveren sørget for at ingen blir sittende fast med en dom derfra: tvisteloven § 6-14 gir begge parter rett til å bringe dommen inn for tingretten, der saken prøves helt på nytt av en fagdommer.
Denne artikkelen forklarer hvordan overprøvingen fungerer, hvilken frist som gjelder, hvordan du går fram i praksis – og hva du bør tenke gjennom før du tar saken videre. For hva som skjer hvis du ikke gjør noe, se rettskraft: når er dommen endelig?
Kort oppsummert
- Rettsmiddel
- Søksmål (stevning) til tingretten – tvisteloven § 6-14
- Frist
- 1 måned fra dommen er forkynt
- Behandling
- Full ny prøving – tingretten er ikke bundet av forliksrådets dom
- Krav under 250 000 kr
- Behandles som småkravsprosess
- Gebyr
- Høyere enn i forliksrådet – se gjeldende satser på Domstol.no
- Hvis fristen oversittes
- Dommen blir rettskraftig og endelig
«Anke» som egentlig er et søksmål
I dagligtale sier de fleste at de vil «anke» forliksrådets dom, og selv i lovspråket omtales énmånedsfristen gjerne som en ankefrist. Formelt sett er det likevel ikke en anke: en dom i forliksrådet overprøves ved at du reiser søksmål for tingretten. Du sender altså en stevning, ikke en ankeerklæring.
Forskjellen er mer enn ord. En anke i det ordinære domstolssystemet er en overprøving av den konkrete avgjørelsen, der ankedomstolen tar stilling til om det er gjort feil. Etter forliksrådet starter saken derimot helt på nytt: tingretten leser ikke forliksrådets dom som en fasit som skal kontrolleres, men behandler tvisten fra bunnen av, med full bevisføring og en jurist som dommer. Dette er også grunnen til at ordningen anses å oppfylle kravene til rettferdig rettergang – les mer i rettssikkerheten i forliksrådet.
Fristen: én måned fra forkynnelsen
Stevningen må være sendt innen 1 måned fra dommen ble forkynt for deg. Forkynnelse betyr at dommen er formelt meddelt – som regel ved at du mottar den i posten eller digitalt med oppfordring om å bekrefte mottak. Fristen løper fra forkynnelsestidspunktet, ikke fra møtedagen eller datoen på dommen.
Fristen er absolutt. Oversitter du énmånedsfristen, blir dommen som hovedregel rettskraftig, og da kan saken ikke prøves på nytt. Vent derfor aldri til siste dag. Er du i tvil om når dommen ble forkynt for deg, kan du spørre forliksrådets sekretariat – og en fristkalkulator som den hos forliksklage.com kan hjelpe deg å regne riktig.
Begge parter har samme rett: både klageren som ikke fikk medhold, og den innklagede som ble dømt til å betale, kan bringe saken inn for tingretten. Fikk du bare delvis medhold, kan du angripe den delen du tapte.
Ett unntak fortjener en egen merknad. Ble du dømt fordi du ikke svarte eller ikke møtte – en fraværsdom – og du hadde gyldig grunn til fraværet, kan oppfriskning være et enklere og billigere spor enn søksmål. Da settes fraværsdommen til side, og saken fortsetter der den slapp.
Slik krever du overprøving
- Les dommen grundig. Merk deg forkynnelsesdatoen, begrunnelsen og nøyaktig hva du er dømt til. Vurder ærlig hvor du mener forliksrådet tok feil – i faktum, i jussen eller i begge deler.
- Vurder rådgivning. Du kan reise søksmål selv, men en samtale med advokat eller rettshjelper kan avklare om saken er sterk nok til å ta videre. Sjekk om du har rettshjelpsforsikring, eller om du kvalifiserer til fri rettshjelp.
- Skriv stevningen. Stevningen må angi hvilken tingrett den rettes til, partene, kravet ditt (påstanden), det faktiske og rettslige grunnlaget, og bevisene du vil føre. Domstol.no har veiledning og skjema for privatpersoner.
- Send stevningen til riktig tingrett innen fristen. Som hovedregel er det tingretten for rettskretsen der motparten bor eller har forretningssted. Er du usikker, hjelper domstolens veiledningstjeneste deg.
- Betal rettsgebyret. Tingretten krever gebyr av den som bringer saken inn. Saken behandles ikke før gebyret er betalt eller sikret.
Full ny behandling – hva betyr det i praksis?
Når stevningen er sendt i tide, hindrer den at forliksrådsdommen blir rettskraftig. Tvisten lever videre, og tingretten avgjør den på fritt grunnlag. Det innebærer blant annet:
- Nye bevis er tillatt. Du er ikke bundet av det som ble lagt fram i forliksrådet. Dokumenter, vitner og forklaringer som manglet der, kan føres for tingretten.
- Fagdommer. Saken avgjøres av en juridisk utdannet dommer, ikke av lekdommere.
- Grundigere prosess. Det holdes rettsmøte med bevisføring, og dommen begrunnes mer utførlig.
- Åpent utfall. Tingretten kan komme til samme resultat som forliksrådet, til det motsatte – eller til noe midt imellom. At du vant eller tapte i forliksrådet, gir ingen garanti for neste runde.
Kostnadsbildet endres
Her ligger den viktigste forskjellen fra forliksrådet. Gebyret for en sak i forliksrådet er 1,54 rettsgebyr – 2 071 kr per 2026 – mens gebyret i tingretten er markert høyere og avhenger av prosessform og sakens omfang. Vi oppgir bevisst ikke satsene her, for de justeres jevnlig: sjekk gjeldende gebyr på Domstol.no før du sender stevning.
I tillegg kommer risikoen for motpartens sakskostnader. I forliksrådet er beløpene du kan bli dømt til å dekke, stramt begrenset. I tingretten er rammene romsligere – taper du en sak med full advokatbistand på begge sider, kan regningen bli betydelig. Les mer om risikoen i hva koster det å tape?
Krav under 250 000 kr: småkravsprosess
For de fleste sakene som kommer fra forliksrådet, dempes kostnadsrisikoen av et viktig grep i tvisteloven: gjelder tvisten verdier under 250 000 kr, behandles den som hovedregel etter reglene om småkravsprosess i tvisteloven kapittel 10. Det er en forenklet prosessform med kortere behandling, ett konsentrert rettsmøte og et tak på hvor mye av motpartens sakskostnader du kan bli pålagt å dekke.
Hvordan en småkravssak faktisk forløper – fra stevning til dom – har vi beskrevet steg for steg i videre i småkravsprosess.
Bør du ta saken videre?
Overprøving er en rettighet, ikke en anbefaling. Før du sender stevning, bør du veie sjansene mot kostnadene – og mot verdien av å bli ferdig med konflikten.
Grunner til å gå videre
- Du har bevis eller argumenter som ikke kom fram i forliksrådet
- Saken gjelder et beløp som betyr mye for deg
- Dommen bygger på en klar misforståelse av faktum eller jussen
- Kravet er under 250 000 kr, slik at kostnadstaket i småkravsprosess demper risikoen
Grunner til å la det ligge
- Gebyret i tingretten er høyere, og taper du, kan du måtte dekke motpartens kostnader
- Tvistesummen er liten målt mot tid, penger og belastning en ny runde krever
- Du har egentlig ikke nye bevis – bare et håp om et annet resultat
- Et forlik med motparten kan fortsatt være mulig, også etter dommen
Husk også at partene står fritt til å bli enige på egen hånd selv om det foreligger en dom. Mange tvister løses med en betalingsavtale eller et kompromiss i skyggen av søksmålsfristen.
Ofte stilte spørsmål
Hvor lang er fristen for å bringe forliksrådets dom inn for tingretten?
Fristen er én måned fra dommen ble forkynt for deg, jf. tvisteloven § 6-14. Den regnes fra forkynnelsestidspunktet, ikke fra datoen på dommen eller møtedagen. Sender du ikke stevning innen fristen, blir dommen som hovedregel rettskraftig, og saken kan da ikke prøves på nytt for domstolene.
Blir hele saken behandlet på nytt i tingretten?
Ja. Overprøving etter tvisteloven § 6-14 skjer ved søksmål, og tingretten behandler tvisten helt fra bunnen av. Retten er ikke bundet av forliksrådets vurderinger, og du kan legge fram nye bevis, nye vitner og nye argumenter. Utfallet er åpent – tingretten kan lande på samme resultat, det motsatte eller noe midt imellom.
Hva koster det å bringe saken inn for tingretten?
Du må betale rettsgebyr til tingretten, og det er høyere enn gebyret i forliksrådet på 1,54 rettsgebyr (2 071 kr per 2026). Satsene avhenger av prosessform og justeres jevnlig, så sjekk gjeldende beløp på Domstol.no. I tillegg risikerer du å måtte dekke deler av motpartens sakskostnader hvis du taper – i småkravsprosess med et tak, i vanlig prosess uten samme begrensning.
Kan jeg angripe en fraværsdom på annen måte enn ved søksmål?
Ja. Hadde du gyldig grunn til ikke å svare eller møte, kan du begjære oppfriskning. Da settes fraværsdommen til side, og saken tas opp igjen der den stoppet – uten at du må reise søksmål for tingretten. Oppfriskning har egne, korte frister, så også her gjelder det å handle raskt etter at du fikk dommen forkynt.
Kilder og videre lesing
- Tvisteloven kapittel 6 om forliksrådet – Lovdata
- Sivile saker og gebyrer i tingretten – Domstol.no
- Namsmann og forliksråd – Politiet
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.