De tolv politidistriktene

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

Norge har tolv politidistrikter – og siden politiet er sekretariat for forliksrådene, er det denne inndelingen som avgjør hvilket kontor som administrerer saken din. Forliksrådet ditt hører hjemme i kommunen, men papirmølla går gjennom politidistriktet.

For de fleste spiller distriktsgrensene liten rolle i hverdagen: du forholder deg til forliksrådet i én bestemt kommune, og finner adressen i vår katalog over forliksrådene. Men skal du forstå hvordan ordningen er skrudd sammen – hvorfor brevet kommer fra et namsfogdkontor i en annen by enn din egen, eller hvorfor flere kommuner deler samme postadresse – må du kjenne strukturen bak: tolv politidistrikter som til sammen dekker alle landets kommuner.

Hvorfor politidistriktene har med forliksrådet å gjøre

Forliksrådet er kommunens domstol – ett i hver kommune, med tre folkevalgte medlemmer. Men medlemmene har ingen egen administrasjon. Alt det praktiske – mottak av forliksklager, forkynning, beramming av møter og utsendelse av avgjørelser – gjøres av sekretariatet, som ligger hos politiet ved namsfogden eller lensmannen.

Politiet er på sin side organisert i tolv distrikter, hvert med ansvar for et stort antall kommuner. Sekretariatsfunksjonen følger denne inndelingen: politidistriktet organiserer sekretariat for alle forliksrådene i sine kommuner, gjerne ved at ett namsfogd- eller lensmannskontor betjener flere kommuner i samme område. Derfor kan forliksrådet i en liten kommune ha postadresse hos et politikontor flere mil unna – uten at det endrer hvor selve møtet holdes, eller hvem som dømmer.

De tolv distriktene

Dagens inndeling kom med politireformen i 2016, da antallet distrikter ble redusert til tolv. Distriktene dekker i hovedtrekk disse delene av landet:

Grensene følger ikke alltid fylkesgrensene nøyaktig – enkelte kommuner sogner til et annet distrikt enn fylket ellers. Trenger du å vite nøyaktig hvor din kommune hører hjemme, er det enklest å slå opp kommunen i forliksråd-katalogen, som viser riktig sekretariat for hvert enkelt forliksråd.

Hva betyr inndelingen for hvor du sender klagen?

Her er det viktig å holde to spørsmål fra hverandre:

1. Hvilket forliksråd skal ha saken? Det avgjøres av vernetingsreglene – som hovedregel forliksrådet i kommunen der den innklagede bor eller har forretningssted. Dette er et rettslig spørsmål, uavhengig av politidistriktene. Les mer i verneting: hvilket forliksråd er riktig?
2. Hvor sender du selve klagen? Til sekretariatet for dette forliksrådet – altså riktig namsfogd- eller lensmannskontor i politidistriktet. Adressen finner du i katalogen vår eller hos politiet. Forliksklage kan også sendes digitalt via politiets nettsider. Se hvor sender du forliksklagen?

Sender du klagen til feil kontor, går ikke saken tapt av den grunn – den blir normalt sendt videre til riktig mottaker – men du risikerer å tape tid. Med et krav som nærmer seg foreldelse, kan uker bety noe, så det lønner seg å treffe riktig med én gang.

Ett distrikt – mange forliksråd

Politidistriktet er altså en ren administrativ overbygning. Innenfor hvert distrikt finnes det fortsatt mange forliksråd – i utgangspunktet ett for hver kommune, i noen tilfeller felles forliksråd for flere kommuner. Distriktet avgjør ikke hvem som dømmer i saken din; det avgjør bare hvilket politikontor som fører saken i pennen.

Det samme kontoret har som regel også rollen som namsmann – myndigheten som gjennomfører utlegg og annen tvangsfullbyrdelse hvis dommen ikke gjøres opp frivillig. De ulike rollene til dette kontoret er forklart i namsmannen og namsfogden og mer utdypende hos namsmannen.com.

Fordeler og svakheter ved ordningen

For deg som part er det praktiske rådet enkelt: forhold deg til adressen som står i innkallingen eller i katalogen, og ikke la strukturen forvirre. Sekretariatet er ett kontaktpunkt for alt det praktiske i saken – uansett hvordan politiet er organisert innad.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke tolv politidistrikter finnes i Norge?

De tolv distriktene er Oslo, Øst, Innlandet, Sør-Øst, Agder, Sør-Vest, Vest, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Sammen dekker de alle landets kommuner, og politiet i hvert distrikt er sekretariat for forliksrådene i sitt område. Inndelingen har bestått siden politireformen i 2016.

Må jeg vite hvilket politidistrikt jeg tilhører for å sende forliksklage?

Nei, ikke egentlig. Det du må vite, er hvilket forliksråd som er riktig for saken – som hovedregel forliksrådet i kommunen der den innklagede bor eller driver virksomhet – og adressen til sekretariatet for dette forliksrådet. Begge deler finner du ved å slå opp kommunen i forliksråd-katalogen, uten å tenke på distriktsgrenser.

Hvorfor kommer brevet fra et politikontor i en annen by?

Fordi sekretariatsfunksjonen er samlet på færre kontorer enn det finnes kommuner. Ett namsfogd- eller lensmannskontor betjener ofte flere kommuners forliksråd, og da sendes post derfra. Saken din behandles likevel av forliksrådet i riktig kommune, og møtet holdes normalt lokalt – det er bare administrasjonen som er sentralisert.

Endrer politidistriktet hvem som dømmer i saken min?

Nei. Dommerne er alltid de tre medlemmene av forliksrådet i kommunen saken hører under, valgt av kommunestyret. Politidistriktet stiller bare med sekretariat – kontorfunksjonen som tar imot klagen, forkynner dokumenter og kaller inn til møte. Politiet deltar ikke i megling eller avgjørelse.