Trekke eller endre forliksklagen

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert september 2026

En forliksklage er ikke et lodd du må stå ved: du kan trekke klagen når som helst før saken er avgjort, og du kan rette og justere den underveis. Men gebyret får du som hovedregel ikke igjen – og trekker du klagen, bør du vite hva som skjer med foreldelsesfristen.

Grunnene til å ombestemme seg er mange og ofte gode: motparten har betalt, dere har blitt enige på egen hånd, du har oppdaget en feil i kravet – eller du har innsett at saken står svakere enn du trodde. Prosessreglene er romslige på dette punktet, for ingen er tjent med at forliksrådet behandler saker partene ikke lenger vil kjøre.

Denne artikkelen viser hvordan du trekker eller endrer klagen i praksis, hva det koster – og den ene fellen du bør se opp for før du trekker.

Du kan trekke klagen – når som helst før avgjørelsen

Som klager rår du over ditt eget krav. Vil du ikke lenger forfølge det i forliksrådet, kan du trekke forliksklagen på ethvert trinn før saken er avgjort: rett etter innsending, etter at motparten har levert tilsvar, eller helt fram mot møtet. Når klagen trekkes, avsluttes saken hos forliksrådet uten realitetsavgjørelse – det blir verken dom eller forlik, og ingen har «vunnet» eller «tapt».

Merk at det å trekke klagen er noe annet enn at saken ender med innstilling: innstilling er forliksrådets egen avslutning når megling ikke fører fram og dom ikke avsies, mens trekking er klagerens valg. Utfallene i forliksrådet er sammenlignet i utfallene i forliksrådet.

Slik trekker du klagen i praksis

1. Gi skriftlig beskjed til sekretariatet. Send en kort melding til forliksrådets sekretariat hos politiet – samme sted som du leverte klagen. Oppgi saksnummer og skriv tydelig at du trekker forliksklagen.
2. Oppgi gjerne grunnen. Det er ikke påkrevd, men «kravet er gjort opp» eller «partene har inngått avtale» gjør avslutningen ryddig for alle.
3. Orienter motparten. Sekretariatet underretter den innklagede, men i en sak der dere har vært i dialog, er det god skikk å si fra selv også.
4. Få bekreftelse. Ta vare på bekreftelsen på at saken er avsluttet – den kan bli nyttig dokumentasjon senere.

Har motparten fremmet motkrav i tilsvaret, er det verdt å vite at ditt tilbaketog ikke automatisk fjerner motkravet fra verden – motparten kan ha interesse i å få avgjort sitt krav. Avklar i så fall med sekretariatet hvordan saken står.

Gebyret refunderes ikke

Behandlingsgebyret på 1,54 rettsgebyr – 2 071 kr per 2026 – påløper når saken settes i gang, og refunderes som hovedregel ikke om du senere trekker klagen. Det gjelder også når grunnen til trekkingen er hyggelig, for eksempel at motparten har betalt. Logikken er at gebyret betaler for apparatet som alt er satt i sving: registrering, forkynning og saksforberedelse.

Dette er verdt å ta med i regnestykket før du klager: er det realistisk at motparten gjør opp bare trusselen blir alvor, kan et tydelig varsel med svarfrist være verdt å prøve først. Og betaler motparten etter at klagen er sendt, kan du kreve at gebyret dekkes som en del av oppgjøret – få det i så fall med i avtalen. Hele kostnadsbildet finner du i hva koster en sak i forliksrådet?

Å endre klagen underveis

Oppdager du feil eller vil justere kravet etter innsending, trenger du ikke trekke klagen og starte på nytt – mindre endringer kan meldes til sekretariatet:

• Retting av feil: skrivefeil, feil adresse eller en glemt opplysning rettes med en enkel skriftlig melding. Sekretariatet ber selv om retting når de ser mangler – se formelle krav til forliksklagen.
• Redusere kravet: har motparten delbetalt, eller har du regnet feil, kan du sette ned påstandsbeløpet. Det er uproblematisk og bør gjøres straks.
• Utvide eller endre kravet: nye krav eller høyere beløp er mer krevende – motparten må få vite hva saken gjelder i god tid, og betydelige endringer tett på møtet kan bli nektet eller føre til utsettelse. Meld endringer så tidlig som mulig, skriftlig, med begrunnelse.

Under selve møtet er det fortsatt noe rom for justering – partene kan for eksempel enes om et forlik som avviker fra påstanden – men jo større spranget er fra klagen, desto større er sjansen for at saken må utsettes eller behandles på nytt. Grundig arbeid med påstand, grunnlag og bevis før innsending er derfor den beste forsikringen.

Foreldelse: fellen du må sjekke før du trekker

En forliksklage avbryter foreldelsen av kravet – for mange er det en hovedgrunn til å sende den. Men avbruddet er knyttet til at saken forfølges: trekker du klagen, avsluttes saken uten realitetsavgjørelse, og da gjelder egne regler i foreldelsesloven for hva som skjer videre med fristen. Du kan altså ikke uten videre regne med at kravet er «sikret» i årevis fordi du en gang sendte en klage du siden trakk.

Hovedreglene – tre år som alminnelig frist, ti år for gjeldsbrev og pengelån, og hvordan avbrudd skjer – er forklart i foreldelse av gjeld. En grundig gjennomgang av fristene finnes også hos partnernettstedet foreldelse.com.

Blir dere enige utenfor forliksrådet?

Den vanligste grunnen til å trekke en klage er at partene finner en løsning på egen hånd. Da har dere to valg. Dere kan inngå en privat avtale og trekke saken – enkelt, men avtalen er ikke tvangskraftig uten videre; misligholdes den, kan dere måtte starte prosessen på nytt. Eller dere kan be forliksrådet føre avtalen inn i rettsboken som rettsforlik – da får løsningen samme kraft som en dom, og kan tvangsfullbyrdes hvis den brytes.

Er beløpet av betydning, eller skal betalingen skje i avdrag over tid, taler mye for å ta runden innom møtet og få forliket i rettsbokens form fremfor å trekke klagen mot et løfte.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg sende ny forliksklage etter at jeg har trukket den gamle?

Ja, som hovedregel kan du fremme kravet på nytt senere – en trukket klage avgjør ikke saken, og kravet består. Du må i så fall betale nytt gebyr, og du bør kontrollere at kravet ikke er blitt foreldet i mellomtiden. Vær også oppmerksom på at gjentatte klager som trekkes, svekker troverdigheten din overfor både motparten og forliksrådet.

Får jeg tilbake gebyret hvis motparten betaler rett etter at klagen er sendt?

Som hovedregel nei – gebyret dekker saksbehandlingen som allerede er satt i gang, og refunderes normalt ikke selv om saken trekkes fordi kravet er gjort opp. Det du kan gjøre, er å kreve gebyret dekket av motparten som en del av oppgjøret: be om at betalingen omfatter hovedstol, renter og gebyret, og få det skriftlig før du trekker saken.

Kan jeg øke kravet etter at forliksklagen er sendt?

Du kan be om å utvide kravet, men gjør det skriftlig til sekretariatet så tidlig som mulig, med begrunnelse og oppdatert dokumentasjon. Motparten må få rimelig tid til å ta stilling til det nye omfanget. Kommer utvidelsen tett på møtet, risikerer du at den nektes eller at møtet utsettes. Små justeringer, som oppdaterte renteberegninger, er sjelden noe problem.

Hva skjer med foreldelsesfristen hvis jeg trekker forliksklagen?

Forliksklagen avbrøt foreldelsen da den ble sendt, men når saken avsluttes uten avgjørelse, gjelder egne regler i foreldelsesloven for virkningen videre – du kan ikke regne med at avbruddet står seg som om saken var fullført. Er kravet nær foreldelse, bør du få avklart konsekvensene før du trekker, eller sikre kravet på annen måte, for eksempel gjennom skriftlig erkjennelse fra skyldneren.