Flere parter i samme sak

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert september 2026

En forliksklage kan rettes mot flere innklagede samtidig – to samboere, en låntaker og en kausjonist, eller flere eiere av samme eiendel. Da gjelder reglene for hver part for seg, selv om saken behandles i ett og samme møte.

Dette skaper en del praktiske spørsmål som ikke finnes i vanlige tomannssaker. Hvem skal navngis? Må alle få klagen forkynt hver for seg? Hva skjer hvis bare den ene møter opp? Og kan kreditoren kreve hele beløpet av den ene, når begge egentlig skulle betalt halvparten hver?

Svarene er stort sett logiske når man først forstår ett grunnprinsipp: forliksrådet behandler saken som flere krav i én sak – ett mot hver part. Denne artikkelen går gjennom hva det betyr i praksis, både for deg som fremmer kravet og for deg som er én av flere innklagede.

Når er det aktuelt med flere parter?

Situasjonene er vanligere enn mange tror. Noen typiske eksempler:

• Begge samboere eller ektefeller har skrevet under på samme lån, leiekontrakt for næringslokale eller kjøpsavtale.
• Låntaker og kausjonist. Kreditoren retter kravet mot begge for å få avklart ansvaret i én omgang.
• Flere eiere av en bil, båt eller hytte som er solgt eller reparert, der regningen ikke er gjort opp.
• Flere som har bestilt sammen – for eksempel en gruppe som har delt en håndverkerjobb eller et arrangement.
• Selskap og person. Kravet rettes mot et foretak, og i tillegg mot en person som hevdes å ha påtatt seg personlig ansvar.

Det motsatte finnes også: flere klagere som fremmer samme krav mot én innklaget. To søsken som har lånt ut penger sammen, eller to naboer som krever det samme av en tredje. Også da må alle navngis, og alle blir parter med egne rettigheter og plikter i saken.

Solidaransvar: hva det faktisk betyr

Solidaransvar – også kalt solidarisk ansvar – betyr at hver av de ansvarlige hefter for hele kravet. Kreditoren kan altså velge å kreve hele beløpet av én av dem, og trenger ikke dele kravet i like deler.

Dette overrasker mange. Har to samboere tatt opp et lån på 120 000 kr sammen, er det ikke slik at kreditoren bare kan kreve 60 000 kr av hver. Kreditoren kan kreve hele summen av den ene – typisk den som har betalingsevne – og overlate til de to å gjøre opp seg imellom etterpå.

Solidaransvar oppstår ikke av seg selv. Det må følge av avtalen, av en lovregel eller av forholdet mellom partene. Står det i låneavtalen at låntakerne hefter «én for begge og begge for én», er det solidaransvar. Er dere to som hver har bestilt hver deres del av en jobb, er det normalt ikke det. Nettopp derfor er avtaledokumentet ofte det viktigste beviset i slike saker.

Regress er en egen sak

Når én av flere solidarisk ansvarlige har betalt hele kravet, oppstår spørsmålet om å få dekket sin del tilbake fra de andre. Dette kalles regress, og det er et eget krav med eget grunnlag.

Forliksrådet avgjør ikke regressoppgjøret som en del av kreditorens sak. I saken mot kreditoren er spørsmålet bare om kravet består og hvem som hefter. Vil du ha tilbake den andres andel, må du fremme et eget krav – i praksis en ny forliksklage mot den du mener skylder deg pengene, med eget gebyr og egen behandling.

Det finnes ett unntak i formen, ikke i prinsippet: er du innklaget og mener at klageren skylder deg noe, kan du fremme motkrav i tilsvaret. Men et krav mot en medinnklaget er ikke et motkrav – det er en ny sak.

Alle parter må navngis – og forkynnes hver for seg

Forliksklagen må etter tvisteloven § 6-3 angi partene med navn og adresse. Er det flere innklagede, gjelder det hver av dem. En klage som bare nevner «Ola Nordmann m.fl.» eller «samboerne i Storgata 1» er ikke god nok, og sekretariatet vil normalt be om retting før saken går videre.

Dette er ikke formalisme for formalismens skyld. Har en part ikke fått klagen forkynt, har vedkommende ikke fått mulighet til å uttale seg – og en avgjørelse mot en part som aldri ble varslet, er et alvorlig rettssikkerhetsproblem. Derfor:

1. Full identifikasjon av hver part. Navn og adresse på hver enkelt innklaget. Gjelder kravet et selskap, skal foretaket navngis korrekt med organisasjonsnummer, og kravet mot personen bak må begrunnes særskilt.
2. Egen forkynning til hver part. Hver innklaget får klagen forkynt for seg – de deler ikke ett brev, selv om de bor på samme adresse.
3. Egen tilsvarsfrist. Fristen er normalt to uker, og den regnes fra forkynningen for den enkelte part. Fristene kan derfor utløpe på ulike datoer.
4. Egne tilsvar. Hver part kan erkjenne, bestride eller fremme motkrav på egne vegne. Én part kan erkjenne mens den andre bestrider.
5. Egen vurdering av verneting. Bor de innklagede i ulike kommuner, må klageren finne ut hvilket forliksråd som er riktig verneting for saken.

De øvrige innholdskravene til klagen – påstand, grunnlag og bevis – gjelder som ellers. De er gjennomgått i formelle krav til forliksklagen.

Partsevne, fullmakt og hvem som kan opptre for hvem

Med flere parter blir det ekstra viktig å ha orden på hvem som egentlig er part. En person er part i eget navn. Et selskap er part som selskap, ikke som daglig leder personlig. Et dødsbo eller en forening er part gjennom den som har rett til å opptre for det.

Et vanlig feilgrep er at én av flere innklagede svarer på vegne av alle – «jeg svarer for oss begge». Det holder som regel ikke uten en skriftlig fullmakt. Den som ikke har svart, kan fortsatt regnes som å ha unnlatt å svare, med de følgene det har. Reglene om hvem som er part og hvem som kan handle for en part, er forklart i partsevne, prosessdyktighet og fullmakt.

Skal noen bistå deg i møtet, gjelder de vanlige reglene om prosessfullmektig etter tvisteloven § 6-7. Merk at samme person i utgangspunktet ikke bør opptre for to parter som kan ha motstridende interesser – og to medinnklagede har ofte nettopp det, fordi de kan være uenige seg imellom om hvem som skal bære hva.

Møteplikt vurderes for hver part

Møteplikten følger parten, ikke saken. Etter tvisteloven § 6-6 har en part med alminnelig verneting i kommunen eller en nabokommune plikt til å møte personlig – eventuelt ved stedfortreder der parten er et selskap eller mangler prosessdyktighet. En part som bor lenger unna, kan i stedet møte ved prosessfullmektig eller sende et skriftlig innlegg.

Med flere innklagede kan resultatet derfor bli ulikt for hver av dem: den ene har personlig møteplikt fordi hun bor i kommunen, mens den andre har flyttet til andre siden av landet og kan nøye seg med et skriftlig innlegg. Begge er like fullt parter i saken. Detaljene finner du i møteplikt og personlig oppmøte.

Merk også at forliksrådet ikke har alminnelig adgang til å holde møtet som fjernmøte over video eller telefon. Bor en av partene langt unna, er alternativene prosessfullmektig eller skriftlig innlegg – ikke digital deltakelse.

Hva skjer hvis bare én møter?

Dette er kanskje det mest praktiske spørsmålet i saker med flere parter, og svaret følger av at hver part vurderes for seg.

Resultatet kan altså bli et «delt» utfall: forlik eller frifinnelse for den ene, fraværsdom mot den andre. Det oppleves ofte urettferdig av den som møtte opp og kanskje hadde de beste innvendingene – men konsekvensene av å utebli er personlige. Les mer i hva skjer når en part ikke møter? og fraværsdom (uteblivelsesdom).

Har du gyldig grunn til fraværet – sykdom, reise du ikke kunne unngå, eller at innkallingen aldri nådde fram – kan en fraværsdom begjæres satt til side gjennom oppfriskning. Fristene er korte, så reager raskt.

Forlik når det er flere parter

Et forlik kan omfatte alle parter, eller bare noen av dem. Det er fullt mulig at klageren inngår rettsforlik med den ene innklagede, mens saken mot den andre fortsetter til dom eller innstilling.

Da er det viktig at forliksteksten er presis om hva den dekker. Skal forliket gjøre opp hele kravet, eller bare den ene partens andel? Frafaller klageren kravet mot de øvrige, eller står det ved lag? Og hva skjer med regressen mellom de solidarisk ansvarlige? Et rettsforlik er bindende og tvangskraftig, så uklarheter her skaper nye tvister senere. Se rettsforlik i forliksrådet.

Gebyr og kostnader når det er flere parter

Forliksklagen utløser ett gebyr på 1,54 rettsgebyr – 2 071 kr per 2026 – for behandlingen av saken, ikke ett gebyr per innklaget. Satsen endres typisk hvert år per 1. januar, så sjekk gjeldende beløp hos Domstol.no eller den lokale namsfogden.

Sakskostnader er derimot knyttet til hver part. Vinner klageren mot begge innklagede, kan begge bli ansvarlige, og ansvaret kan være solidarisk. Vinner klageren mot den ene og taper mot den andre, kan resultatet bli delt. Rammene for hva som kan kreves dekket i forliksrådet er begrenset etter tvisteloven § 6-13 – inntil 4 rettsgebyr, altså 5 380 kr per 2026, i tillegg til gebyret og reise.

Skal du sette opp en klage mot flere, kan det lønne seg å bruke en strukturert mal slik at ingen part blir hengende igjen i formuleringene. Vår partner forliksklage.com har et verktøy for dette.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg sende én forliksklage mot to personer?

Ja. En forliksklage kan rettes mot flere innklagede når kravene henger sammen, for eksempel når begge har skrevet under på samme avtale. Begge må navngis fullt ut med navn og adresse, og begge får klagen forkynt hver for seg med egen frist for tilsvar. Behandlingen skjer normalt i samme møte, men hver part vurderes for seg.

Kan kreditoren kreve hele beløpet av bare meg?

Ja, hvis dere hefter solidarisk. Solidaransvar betyr at hver av de ansvarlige hefter for hele kravet, ikke bare sin andel. Kreditoren velger selv hvem han retter kravet mot. Har du betalt mer enn din del, kan du kreve det overskytende tilbake fra de andre – men det er et eget krav som må fremmes i en egen sak.

Hva skjer hvis den andre innklagede ikke møter opp?

Fraværet rammer bare den som uteblir. Møter du, behandles saken mot deg på vanlig måte med megling og eventuelt dom, mens det kan avsies fraværsdom mot den som ikke møtte. Resultatet kan altså bli forskjellig for dere to i samme møte. Har den andre gyldig grunn for fraværet, kan møtet bli utsatt eller dommen senere satt til side ved oppfriskning.

Kan jeg kreve min medinnklagede i samme sak?

Nei, ikke som en del av klagerens sak. Oppgjøret mellom de solidarisk ansvarlige – regressen – er et eget krav med eget grunnlag, og må fremmes som egen sak med egen forliksklage og eget gebyr. Motkrav kan du bare rette mot klageren, ikke mot en annen innklaget. Vent derfor gjerne til hovedsaken er avgjort før du tar regressoppgjøret.

Må alle skrive under på forliksklagen hvis vi er flere klagere?

Er dere flere som fremmer kravet sammen, bør alle stå oppført som klagere med navn og adresse, og det bør være klart hvem som opptrer for hvem. Skal én av dere håndtere saken alene, trengs en skriftlig fullmakt fra de andre. Uten dette risikerer dere at forliksrådet må be om retting, eller at en avgjørelse ikke omfatter alle som skulle vært med.