Retting og tilleggsavgjørelse

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert september 2026

Står det feil navn, feil beløp eller feil dato i avgjørelsen fra forliksrådet, kan feilen rettes uten at du må angripe selve resultatet. Og ble et krav du hadde fremmet aldri avgjort, kan du be om en tilleggsavgjørelse.

Dette er to smale, men svært nyttige mekanismer. De finnes fordi det skilles skarpt mellom to helt ulike situasjoner: at avgjørelsen sier noe annet enn den var ment å si, og at du er uenig i det den sier. Den første er en feil som kan rettes. Den andre må du gå en annen vei for å gjøre noe med.

Forveksles de to, kan du fort bruke opp verdifull tid på feil spor. Og tiden er knapp: fristen for å bringe en forliksrådsdom inn for tingretten er én måned fra forkynnelsen, og den løper uavhengig av om du har bedt om retting.

Hva retting er – og hva det ikke er

Retting handler om at ordlyden i en dom fra forliksrådet ikke stemmer med det forliksrådet faktisk bestemte. Tvistelovens alminnelige regler om retting og tilleggsavgjørelse gjelder også for forliksrådet, og de er laget for feil av denne typen:

• Skrivefeil – feilstavet navn, feil adresse, feil organisasjonsnummer.
• Regnefeil – summen av postene stemmer ikke med totalen i domsslutningen.
• Feil beløp – det er skrevet 15 000 der det skulle stått 51 000, eller renter er regnet fra feil dato enn den som er lagt til grunn.
• Forbytting av parter – klager og innklaget har byttet plass i slutningen.
• Andre åpenbare uriktigheter i utformingen av avgjørelsen.

Fellesnevneren er at feilen er åpenbar: det skal være synlig, gjerne av avgjørelsen selv sammenholdt med dokumentene i saken, at det som står ikke var ment. Retting endrer ikke hva forliksrådet har bestemt – den bringer teksten i samsvar med beslutningen.

Hvorfor det er verdt å rette en «liten» feil

Det er fristende å tenke at alle skjønner hva som var ment. Men en forliksrådsdom er et tvangsgrunnlag, og den skal senere kunne brukes av namsmannen uten at noen tolker den på nytt. Da kan en tilsynelatende bagatell skape reelle problemer:

• Er navnet feilstavet eller organisasjonsnummeret galt, kan namsmannen ha problemer med å identifisere hvem dommen gjelder.
• Er beløpet feil, blir det inndrevet feil sum – for mye eller for lite.
• Er rentedatoen gal, kan renteberegningen bli uriktig i hele inndrivelsesløpet.
• Er oppfyllelsesfristen utelatt eller uklar, blir det vanskelig å fastslå når tvangskraften inntrer.
• Skal saken senere prøves i tingretten, bør den bygge på en korrekt gjengitt avgjørelse.

Feil i identifikasjon kan i tillegg få følger utenfor selve saken, for eksempel for betalingsanmerkninger som knyttes til en person eller et foretak. Da er en rask retting både enklere og billigere enn å rydde opp etterpå.

Tilleggsavgjørelse: kravet som ikke ble avgjort

En tilleggsavgjørelse er noe annet. Her er ikke problemet at det står noe feil, men at det mangler noe: et krav du hadde fremmet i saken, ble ikke avgjort i det hele tatt.

Typiske eksempler:

1. Sakskostnadene ble glemt. Du krevde dekning av gebyr og kostnader, men avgjørelsen sier ingenting om dem.
2. Rentekravet mangler. Hovedstolen er tilkjent, men forsinkelsesrenten du krevde, er ikke nevnt.
3. En av flere poster er utelatt. Kravet besto av tre fakturaer, men bare to er avgjort.
4. Motkravet ble ikke behandlet. Du fremmet motkrav i tilsvaret, men avgjørelsen forholder seg bare til klagerens krav.

Poenget er at kravet faktisk var fremsatt i saken. Et krav du først kommer på etterpå, kan ikke løses med tilleggsavgjørelse – det må eventuelt fremmes som en ny sak med ny forliksklage.

Også her gjelder tvistelovens alminnelige regler, med egne og korte frister. Fordi fristreglene er detaljerte, bør du sjekke den gjeldende bestemmelsen hos Lovdata eller spørre sekretariatet med én gang du oppdager at noe mangler – ikke uker senere.

Slik ber du om retting eller tilleggsavgjørelse

Henvendelsen går til forliksrådets sekretariat, som ligger hos politiet – namsfogden eller lensmannen i politidistriktet. Det er samme sted som mottok forliksklagen. Se sekretariatet: politiet og namsfogden for hvordan dette er organisert.

1. Gjør det skriftlig. En e-post eller et brev. Muntlige henvendelser etterlater ingen spor, og du vil ha dokumentasjon på at du reagerte raskt.
2. Oppgi saksnummeret og datoen for avgjørelsen, samt hvem partene er.
3. Beskriv feilen presist. Skriv hva som står, hva det skulle stått, og hvorfor – gjerne med henvisning til hvilket dokument i saken som viser det riktige.
4. Vær kort og saklig. En rettingsbegjæring skal ikke inneholde argumentasjon om hvem som burde vunnet. Det svekker bare framstillingen.
5. Send den med én gang. Fristene er korte, og forliksrådet skal normalt gi motparten anledning til å uttale seg før retting skjer.
6. Vurder samtidig om du må gå videre. Se neste avsnitt – dette er det viktigste punktet i hele artikkelen.

Forliksrådet kan også rette en feil av eget tiltak når den blir oppdaget. Blir rettingen gjennomført, får partene beskjed, og den rettede avgjørelsen er den som gjelder videre.

Retting forlenger ikke fristen til tingretten

Dette er den mest kostbare misforståelsen på området, og den er verdt å si tydelig: at du har bedt om retting, stopper ikke klokka.

Fristen for å bringe en forliksrådsdom inn for tingretten ved stevning er én måned fra dommen er forkynt, etter tvisteloven § 6-14. Den løper som normalt mens en rettingsbegjæring behandles. Venter du på svar på rettingen før du tar stilling til om du vil gå videre, risikerer du at måneden er gått – og da blir dommen rettskraftig uansett hva som skjer med skrivefeilen.

Tilsvarende gjelder for oppfyllelsesfristen: en rettingsbegjæring setter ikke automatisk betalingsplikten på vent. Skylder du penger etter dommen, løper forpliktelsen videre mens rettingen behandles – med mindre noe annet blir bestemt.

Er du uenig i selve resultatet? Da er det disse veiene som gjelder

Mener du at forliksrådet tok feil i sak – ikke i formulering – hjelper ikke retting. Da er det tre hovedspor, avhengig av hva som skjedde:

Søksmålsveien gir deg full ny behandling av saken i tingretten. Det er også en viktig del av rettssikkerheten i ordningen: at en domstol med juridisk fagdommer kan prøve saken på nytt i sin helhet. Se søksmål til tingretten. Er kravet under 250 000 kr, kan saken gå videre i småkravsprosess – en forenklet behandlingsform i tingretten.

Skyldes utfallet at du aldri fikk sagt din mening – fordi innkallingen ikke nådde fram, eller fordi du var forhindret – er oppfriskning sporet du skal se på. Det gjelder typisk ved fraværsdom.

Og helt unntaksvis, når en sak allerede er rettskraftig avsluttet og det foreligger særlig tungtveiende grunner, finnes gjenåpning. Terskelen er svært høy, og dette er ingen vanlig utvei.

Hva rettingen betyr for inndrivelsen

Er dommen allerede sendt videre i et inndrivelsesløp, bør du varsle om feilen begge veier: både til forliksrådets sekretariat og til den som driver inn kravet. En utleggsbegjæring som bygger på et feil beløp, blir ikke riktigere av at feilen er kjent et annet sted i systemet.

Er du kreditor og oppdager feilen selv, er det i din egen interesse å få den rettet før du går til namsmannen. En avgjørelse med feil identifikasjon eller feil beløp kan føre til at begjæringen avvises, og gebyret for utleggsbegjæringen påløper uansett utfall. For deg som skylder, er et feil beløp i et pågående trekk noe du bør si fra om straks – hos partneren vår tvangsfullbyrdelse.com finner du en gjennomgang av hvordan utleggssaken forløper.

Ofte stilte spørsmål

Hva regnes som en åpenbar feil som kan rettes?

Typisk en feilstaving av navn, feil adresse eller organisasjonsnummer, en regnefeil der postene ikke summerer seg til totalen, eller at klager og innklaget er byttet om i slutningen. Fellestrekket er at det skal være synlig at teksten ikke gjengir det forliksrådet faktisk bestemte. Uenighet om bevisvurdering eller resultat er aldri en slik feil.

Får jeg lengre frist til tingretten hvis jeg ber om retting?

Nei. Fristen på én måned fra forkynnelsen løper som normalt mens rettingsbegjæringen behandles. Dette er en vanlig og kostbar misforståelse. Vil du både få rettet en feil og holde muligheten åpen for å bringe saken inn for tingretten, må du gjøre begge deler parallelt og passe fristen uavhengig av rettingen.

Hva koster det å be om retting?

Å be om retting av en åpenbar feil er ikke en ny sak, og utløser normalt ikke et nytt forliksrådsgebyr slik en ny forliksklage gjør – den koster 1,54 rettsgebyr, 2 071 kr per 2026. Siden praksis og satser kan variere og endres, bør du spørre sekretariatet hos namsfogden om hva som gjelder i ditt tilfelle før du sender begjæringen.

Hva om forliksrådet glemte å avgjøre sakskostnadene?

Da er tilleggsavgjørelse den riktige veien, forutsatt at du faktisk krevde kostnadene dekket under saken. Be sekretariatet skriftlig om en tilleggsavgjørelse, oppgi saksnummer og vis til hvor i dokumentene kravet ble fremsatt. Fristene er korte, så send begjæringen så snart du har lest avgjørelsen. Rammene for hva som kan tilkjennes, følger av tvisteloven § 6-13.

Kan forliksrådet rette en feil uten at jeg ber om det?

Ja, forliksrådet kan rette en åpenbar feil av eget tiltak når den blir oppdaget. Partene skal som hovedregel få uttale seg før rettingen gjennomføres, og begge blir varslet om resultatet. Den rettede avgjørelsen er den som gjelder videre, og det er den som skal legges til grunn ved en eventuell tvangsfullbyrdelse.